Vi har alle noe vi ikke ønsker å dele med andre. Ikke fordi det er kriminelt eller noe vi nødvendigvis må skjule, men rett og slett fordi det er privat. Derfor er det også du som i første rekke skal bestemme hva folk får vite om deg og hvilke opplysninger du holder for deg selv.
| Dine valg Du bestemmer selv hva du vil dele, og med hvem. De færreste vil høylydt be om en klamydiatest i skranken på legekontoret, med et fullsatt venteværelse som lydhørt publikum. Få vil spre nakenbilder av seg selv på MMS, og risikere at de fem sekunder senere har nådd både kjæreste, lærere og foreldre. Ingen liker at andre snoker i deres private saker, enten det er i nattbordskuffen eller på PC-en. |
|
Behovet for å ha et rom for seg selv som andre respekterer og ikke bryter seg inn i, varierer fra person til person. Forskjellige vennegjenger har også ulikt syn på hva som er privat. Dessuten har oppfatningen av hva som er privat endret seg. Det dine foreldre bare kunne gjøre bak lukkede dører, vil du kanskje ikke nøle med å vise til alle.
Noen ganger har vi behov for å være anonyme. Vi skal kunne føle oss trygge på at ingen andre får vite alt om oss, eller ser alt vi foretar oss. Derfor kan du gå til helsesøster uten at andre skal få vite hva dere snakket om. Du skal også kunne gå på do i fred uten å bli fanget opp av et kamera.
Du har rett til å lukke døra og selv bestemme hvem du vil invitere inn.
