Hva skal du gjøre?
Mange tjenester og nettsteder viser deg ulike valgmuligheter, spesielt for informasjonskapsler. Ofte blir informasjonskapslene kategorisert, for eksempel på denne måten:
- nødvendige
- preferanser for funksjonalitet
- statistikk/webanalyse
- markedsføring
- ukategoriserte
Nødvendige informasjonskapsler kan ikke velges bort. Ofte får du separate valg for å avslå eller godta informasjonskapslene for de ulike kategoriene. I noen løsninger får du også valg som "avslå alle" eller "godta alle".
De færreste er motivert for å sette seg inn i hva disse valgene innebærer. Å bli kvitt spørsmålsboksen så fort som mulig er ofte målet for brukeren. Hvis du ønsker å avvise mest mulig uten å kaste bort dyrebar tid, må du ofte likevel spandere et ekstra klikk eller to.
Hva kan du bestemme?
Du kan gjøre en del personvernvennlige valg på din egen telefon, på datamaskinen og i programvare som du ofte bruker. Leverandører av operativsystemer, apper og programvare gjør stadig endringer i hvordan de presenterer personvernvalg for sine brukere. Både design og innhold endrer seg etter hvert som anvendelsen av personvernregelverket endrer seg. Teknologisk utvikling har også mye å si for hvordan brukerne blir presentert for egne valg.
Du har helt sikkert hørt følgende "tommelfingerregel":
"Hvis tjenesten er gratis, betaler du med personopplysninger."
Kommersielle virksomheter som leverer en tjeneste uten brukerbetaling, må nødvendigvis tjene penger på annet vis. Markedsføring og annonsering er derfor tilstede i mange av de tjenestene som alle nettbrukere møter. Og jo mer tjenestene vet om deg, jo mer skreddersydd blir reklamen du får.
Samtidig finnes det eksempler på at brukerbetaling ikke nødvendigvis gir deg full kontroll over personopplysningene dine. I 2023 gjorde Meta, selskapet bak tjenester som Facebook og Instagram, et grep som har møtt kritikk fra blant annet det norske Forbrukerrådet. For å imøtekomme europeiske lovkrav til personvern, opprettet de en betalingsmodell som skulle sikre brukerne mot kommersiell bruk av personopplysninger. I klagen, som 19 europeiske forbrukerorganisasjoner stiller seg bak, er det et viktig poeng at Meta "villeder brukerne ved å presentere dette som et valg mellom et gratis- og et betalingsalternativ, når det i flere rettsinstanser er fastslått at brukerne uansett betaler med sine personopplysninger. Mange antar trolig også at de betaler for et alternativ uten sporing og profilering, noe som ikke er tilfellet."
Les mer om Forbrukerrådets klage på forbrukerradet.no.
Det er fristende å konkludere med at slaget er tapt for personvernet i møte med tech-gigantene. For alle som skal drive med opplæring om personvern, er det likevel mest fruktbart å forsøke å øke bevisstheten om personvernspørsmål. Hvilke grep kan hver og en av oss ta, selv med begrenset innsikt i personvernjungelens juss og teknologi?