Kildekritikk
LÆRERVEILEDNING - MELLOMTRINN
Hva er kildekritikk?
Leksikondefinisjonen er formulert slik: "Kildekritikk er en metode som benyttes både for å vurdere avsenderen av informasjon og troverdigheten til informasjonen."
For å gjøre en kildekritisk vurdering er det fire faktorer som ofte nevnes:
- T – Troverdighet: Er kilden til å stole på?
- O – Objektivitet: Er kilden nøytral?
- N – Nøyaktighet: Finner du spor etter juks eller slurv?
- E – Egnethet: Finner du svarene du trenger?
I siste del av lærerveiledningen går vi grundigere inn i TONE-rammeverket.
Du kan lese mer om kildekritikk i Store norske leksikon
Hvorfor undervise om kildekritikk?
- Opplæringslovens formålsparagraf sier blant annet at "Elevene skal kunne vurdere ulike kilder til kunnskap og tenke kritisk om hvordan kunnskap utvikles."
- Barn må lære å vurdere kilder kritisk. Et eksempel er å identifisere reklame i sosiale medier. Funn fra Barn og medier-undersøkelsen (2020) tyder på at eldre barn i større grad enn yngre barn evner å skille reklame og annet innhold i sosiale medier.
- Kunnskap om kildekritikk er også et viktig våpen mot falske nyheter. Desinformasjon er ikke en ny oppfinnelse, men er et evig aktuelt tema i en digital kontekst.
Læreplanverket og temaet kildekritikk
Temaet kildekritikk er relevant for flere av elementene i læreplanverket. Du finner alt om læreplanverket på udir.no. Læreplanvisningen har også et integrert planleggingsverktøy som gjør det mulig å hente elementer fra læreplanverket til planene dine. En eksempelplan for temaet kildekritikk for mellomtrinnet er tilgjengelig uten innlogging. Planen gir deg oversikt over kjerneelementer, tverrfaglige temaer, grunnleggende ferdigheter og kompetansemål. Ønsker du å lage en kopi av planen til bruk i egen planlegging må du være pålogget planleggingsverktøyet. Da vil du få tilgang til knappen "Kopier plan". Merk at eksempelplanen ikke nødvendigvis er uttømmende når det gjelder fag og elementer i læreplanene.
I undervisning
Progresjone i arbeidet med dubestemmer.no er tenkt ved å følge en fast rekkefølge for elevsidene. Personvern er første tema. I lærerveiledningen for personvern får du en gjennomgang av strukturen til elevsidene.
Se strukturen i lærerveiledningen for personvern.
Elevsidene inneholder ulike filmer som er ment å brukes som en del av opplæringen. Du kan se filmene på elevsiden. I denne beskrivelsen får du utvidet informasjon om filmene.
Skrev du stil om den hesten der?
Animasjonsfilm (uten tale) om en skoleoppgave med temaet "hest". Hovedpersonen utforsker ulike treff på nettet. Det er tydelig at ikke alle treffene inneholder det de utgir seg for å være.
Filmen varer i halvannet minutt.
Hva er digital dømmekraft?
Filmen har et overordnet perspektiv på temaet personvern. Den tematiserer hvordan informasjon om deg selv er av interesse for andre og skal inspirere til å lære mer om digital dømmekraft og personvern.
Filmen varer i et drøyt minutt.
Forberedelse til diskusjonsoppgaver
På elevsiden finner du ulike diskusjonsoppgaver til bruk i klassen.
OPPGAVE 2
Oppgaven spør om "regler for bruk av nett når dere skal gjøre skolearbeid". Som forberedelse kan det være greit å finne ut om skolen har egne nedskrevne regler for kildehenvisninger/referanser i skolearbeid. Det aller viktigste prinsippet er nok både du og elevene dine kjent med allerede:
Hvis du bruker innhold som du ikke har laget selv, må du fortelle hvem som står bak.
Men selv om du forteller hvem som har laget noe du vil bruke, er det ikke sånn at du kan gjenbruke alt du finner på nett. Du kan lære mer om opphavsrett hos Store norske leksikon på snl.no.
Fordyp deg!
Det finnes mange nyttige ressurser som kan brukes i arbeidet med temaet kildekritikk. Her er noen tips:
Falske nyheter
- Medietilsynet deler ressurser for arbeid med falske nyheter. Du finner blant annet en quiz for å sjekke om du kan avsløre falske nyheter på medietilsynet.no.
- Faktisk.no faktasjekker nyhetssaker. De har også laget et undervisningsopplegg om kritisk mediebruk og kildebevissthet på tenk.faktisk.no. Målgruppen er ungdomstrinn og videregående opplæring, men kan også være en kilde til tips for kildekritikk for yngre barn.
- Du kan også teste ut læringsstien om falske nyheter på ndla.no.
Rammeverket TONE
I kildekritisk arbeid på nett kan du bruke TONE.
Troverdighet
- Hvem er forfatter? Kan du stole på denne kilden?
- Om kilden er anonym: Finner du samme informasjon andre steder?
- Hva betyr det at et nettsted slutter på .no, .org, .com eller .biz?
Objektivitet
- Hvorfor er det viktig å være objektiv?
- Finner du samme informasjon andre steder?
- Skal man alltid være objektiv?
- Hva er kildens motivasjon for å dele informasjonen? Er det reklame?
Nøyaktighet
- Finner du ut når informasjonen sist ble oppdatert?
- Finner du juks eller slurv?
- Hvilke andre kilder blir det lenket til?
Egnethet
- Inneholder kilden det du er på jakt etter – eller noe litt annet?
- Hvordan kan du finne andre kilder om samme tema som er både troverdige, objektive og nøyaktige – og som i tillegg passer i den aktuelle sammenhengen?
Produktplassering, sponsing og annonser på nett finner veier inn i medier og tjenester som voksne ikke alltid kjenner like godt.
Ny mediebruk betyr at også lærere må trene opp evnen sin til kildekritikk. Når medievaner og teknologibruk hos barn og unge er i endring, endrer reklamen seg.
Skjermdumpen er fra et to minutter langt klipp fra Brennpunkt-dokumentaren "Youtube-generasjonen". Klippet viser hvordan dagens unge møter produktplassering og reklame fra bloggere og youtubere. Hva slags forutsetninger har de for å vurdere informasjonen de sitter igjen med?
Sant og usant på Wikipedia
Nettleksikonet wikipedia.org ble etablert i 2001. Siden starten har selve idéen vært at alle kan bidra med innhold.
- Undersøkelser viser at Wikipedia som informasjonskilde ofte har samme kvalitet og pålitelighet som andre leksikon.
- Samtidig medfører redigeringsmulighetene at hærverk, sabotasje og vandalisme forekommer. Både Jens Stoltenberg og Thorbjørn Jagland er tidligere blitt hengt ut som pedofile på Wikipedia.
- Det hender også at levende mennesker blir erklært døde på Wikipedia. Artikler om kjente personer blir i enkelte tilfeller låst ned.
- Andre leksika har latt seg inspirere av Wikipedia. På Store norske leksikon kan hvem som helst bidra med enkeltartikler.
