Når du ser nyheter på TV, hører på radio eller leser noe i avisen, regner du sikkert med at det som sies eller skrives, er sant. Hvis du søker etter informasjon på nett eller leser hva som skrives på blogger eller sosiale medier, regner du kanskje også med at du kan stole på det du leser. Men sånn er det ikke alltid.
Alle aviser og TV-kanaler har ansvar for at det de trykker og sender, er riktig, og det er ofte en redaktør som er ansvarlig for dette. Hvis de bevisst forteller noe de vet er feil, kan de bli straffet. Rundt omkring på nett er det annerledes, fordi alle kan lage nettsider som virker seriøse eller dele informasjon og meninger om alt mellom himmel og jord.
På forskjellige nettsamfunn eller på diskusjonsforum og kommentarfelt spres det påstander som kan være helt feil, men uten at de som skriver det forstår at det er galt siden de ikke har sjekket om påstandene stemmer. Selv om de som skriver, er kjente eller nettstedet ser veldig seriøst ut, betyr ikke det nødvendigvis at innholdet er sant.
Mange spill eller nettsteder tjener penger på å friste med ulike tilbud på ting de vil selge deg. Noen spill prøver for eksempel å få deg til å betale for et kulere utseende, bedre våpen eller utstyr eller raskere framgang. Kanskje har også du eller noen av vennene dine vært med på konkurranser eller undersøkelser ved å bruke mobilen? Noen ganger er det tydelig at dette koster penger, men mange sier ja til noe som ser ut til å være gratis. Når regningen kommer, viser det seg ofte at det likevel kostet penger. Det kan bli en ubehagelig overraskelse for mange.
Falske nyheter brukes om nyhetslignende saker som framstår som ekte, men som helt eller delvis er basert på løgn, eller som har utelatt informasjon for å skape en bestemt vridning. Hensikten med slike nyheter kan være å tjene penger, svindle, påvirke politiske meninger eller debatter, eller bare skape forvirring.
Noen tips til hva du kan se etter:
Har saken veldig fengende eller utrolige overskrifter? Falske har ofte STORE BOKSTAVER og utropstegn! Hvis overskriften virker for utrolig til å være sann, kan det også godt være at den er det.
Hvem står bak? Falske nyheter har ofte en nettadresse (URL) som ligner på en kjent nyhetskilde, men som ikke er helt identisk.
Hvem har skrevet saken? Hvis saken ikke har en forfatter, bør du sjekke den grundigere før du tror på innholdet i den.
Blir du sint eller lei deg? De som lager falske nyheter prøver ofte å lage saker om temaer som engasjerer mange og vekker sterke følelser. Jo sterkere vi føler, desto raskere klikker vi på, kommenterer eller deler en sak.
Medietilsynet har laget en quiz der du kan sjekke om du klarer å avsløre falske nyheter.
På medietilsynet.no finner du også mer informasjon og tips om falske nyheter.
I 2020 ble et Facebook-innlegg om den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg spredd. I innlegget sto det at hun oppfordret kineserne til å slutte å bruke spisepinner, fordi de er laget av tre, og at «hundrevis» av trær kan reddes hvis kineserne slutter å bruke tradisjonelle spisepinner. I det innlegget som ble delt mest, sto det også at kineserne ringte henne for å be henne "slutte å tørke rumpa med toalettpapir fordi det faktisk er laget av tre".
Et av innleggene fikk over 900 reaksjoner og ble delt mer enn 200 ganger.
Selv om Greta Thunberg sannsynligvis er verdens mest omtalte tenåring, finnes det ingen troverdige kilder som tyder på at hun har oppfordret kineserne til å slutte å bruke spisepinner. Påstanden ser ut til å ha blitt spredd av anonyme brukere i sosiale medier og på forskjellige Facebook-sider. Et russisk nettsted som ser ut til å vise til en kilde, lenker i virkeligheten til en oppskrift på en salat med tørkede aprikoser.
Les mer om denne saken og finn andre eksempler på falske nyheter på faktisk.no
Tenk deg om. Sjekk kilder. Vær kritisk.
Medielabben er en nettressurs for elever som vil lære mer om journalistikk. Her finner du videoer som tar for seg aktuelle problemstillinger, og du finner tekster og oppgaver til hvert tema. Her kan du blant annet lære mer om hva kildekritikk er og hvordan du kan vurdere kvaliteten på det du leser.
Personvern: Vi har alle noe vi ikke ønsker å dele med andre – ikke fordi det er ulovlig eller noe vi ønsker å skjule, men rett og slett fordi det er privat. Personvern betyr at du har rett til privatliv.
Sosial på nett: Når du bruker mobilen, er på nett eller har apper der du kan dele bilder og annet, har du også ansvar for det du deler – både om deg selv og andre.
Uønskede hendelser: Noen ganger går det galt. Vet du hva du skal gjøre eller hvem du skal snakke med da?
