Til hovedinnhold
Målform

Klikk for å endre målgruppe

Lukk vindu

DIGITALE SPOR

Er du kritisk til hva du legger igjen av spor og hva du finner på nett?

INTROARTIKKEL

Digitale spor

Du bestemmer hvor du bruker bankkortet ditt og hva du bruker det til. Du bestemmer hvilke ord du søker på. Du bestemmer hva du deler med kjente og ukjente på sosiale medier. Alt lagres. I løpet av en helt vanlig dag etterlater du deg mange spor – bevisst og ubevisst.

Illustrasjon av digitale spor

Aldri før har det vært mulig å samle så mange opplysninger om hver enkelt av oss: hvem vi er, hva vi gjør og hva vi liker. Og aldri før har det vært lettere å produsere og dele akkurat hva vi ønsker. Opplysninger om deg er ofte nødvendige å samle inn, men i mange tilfeller også svært verdifulle for selskap som tilbyr ulike tjenester. Det er derfor viktig å ha klare regler for hvem som har lov til å samle opplysninger om andre, hvordan disse opplysningene skal brukes, hva de kan brukes til, og hvor lenge de kan lagres.

For at du skal kunne ha kontroll over dine egne opplysninger, må du vite hva du sier ja til, og hvilke betingelser som gjelder.

Bruk og misbruk

Myndighetene må vite en god del om deg siden du er en del av samfunnet vårt. Det er nødvendig for at du skal ha tilgang til forskjellige offentlige tjenester, slik som skole og helsetjenester. Politi- og rettsvesen har behov for å samle informasjon og sjekke elektroniske spor i arbeidet sitt med å etterforske og dømme kriminelle, sikre liv og opprettholde lov og orden i samfunnet.

Mange tusen private selskaper er avhengige av å kjenne brukerne sine for å kunne lage best mulig tjenester. De som står bak sosiale medier (slik som Snapchat og Instagram), må for eksempel kjenne målgruppen sin for å lage gode og morsomme løsninger slik at du får lyst til å snakke med kjente og ukjente der. Klesbutikker trenger å vite hvilke klær de skal fremheve for forskjellige målgrupper for å selge så mye klær som mulig. Disse private selskapene trenger å vite mest mulig om deg, og denne informasjonen må de derfor samle inn.

Andre ønsker å få tak i informasjon om deg for å kunne gjennomføre svindel mot deg eller andre. Jo mer disse aktørene klarer å finne ut om deg eller dine bekjente, desto mer troverdige virker ofte henvendelser fra dem, og det er lett å bli lurt. 

Enorme datamengder

Vi gir fra oss små biter med data og informasjon i mange ulike sammenhenger og til ulike aktører. Vi deler bilder, filmer og annen informasjon på sosiale medier – enten åpent eller i ulike lukkede grupper. Mønstrene på hvordan vi beveger oss rundt på nett, kan også si mye om hvem vi er. Det finnes dessuten mange åpne kilder til personopplysninger, slik som skattelister og telefonregistre. Samtidig blir verktøyene for å søke fram og kombinere mye av denne informasjon, stadig bedre, og mengden personopplysninger som samles inn av de store selskapene, er gigantiske. Disse enorme datamengdene blir gjerne kalt big data..

Anonym?

Det er lett å tro at bare noen få ser hva du gjør, hvem du er og hvor du befinner deg. Det er imidlertid mange som har mulighet til å hente ut, lagre og bruke biter av informasjon om deg og vanene dine når du bruker mobil, pc eller andre nettilkoblede enheter. 

Noe som ikke alltid kommer tydelig fram på ulike nettsamfunn der du oppretter en profil, er hvilken informasjon om deg de får tilgang til og hva den kan brukes til. Hver gang du eller vennene dine legger til en app, for eksempel et spill, må du godta endel betingelser. Disse betingelsene sier noe om hvilken informasjon eierne av appen kan hente ut om deg. Pleier du å sjekke hva du egentlig sier ja til, og hvilken informasjon du villig gir fra deg når du laster ned en ny app?

Vær kritisk!

Falske nyheter er et begrep som brukes om nyhetslignende saker som fremstår som ekte, men som helt eller delvis er basert på løgn, eller som har utelatt informasjon for å skape en bestemt vridning. Ofte er det en bevisst hensikt bak denne formen for falsk informasjon. Hensikten kan være å tjene penger, svindle deg, påvirke de politiske meningene dine, polarisere debatter eller skape forvirring i befolkningen. Falske nyheter kan svekke folks tillit til seriøse nyhetskilder og være til hinder for demokratiet.

Måtene disse falske nyhetene lages på, blir stadig mer avanserte, så det er stadig vanskeligere å avsløre hva som er sant og hva som er ekte. Ved å dele slike artikler eller innlegg videre, er du med på å spre falske nyheter. Dersom du deler noe med vennene dine, regner de sikkert med at du har sjekket om informasjonen stemmer, og slik er du med på å få innholdet til å virke mer troverdig.

 

Visste du at...?

Ofte kalles personopplysninger for vår tids valuta. Private selskaper må tjene penger på noe, og når de tilbyr deg gratis apper og spill, er det egentlig ikke helt "gratis". Du betaler med personopplysninger. Disse opplysningene om deg, vanene dine og bevegelsesmønstrene dine kan disse selskapene så bruke til å lage reklame og markedsføring som er tilpasset akkurat deg. Noen tjener også store penger på å selge opplysningene videre til andre selskaper.

Personopplysningene dine er verdifulle for mange – tenk over hvor du legger dem fra deg!

Skjul

FAKTA

Deepfake

Kilde: Faktisk.no og Medietilsynet

Deepfakes er en måte å bruke kunstig intelligens på for å endre på video- og lydmateriale. Stemmer og ansikter ser ut som kjente mennesker i kjente omgivelser, men de er manipulert.

De beste deepfakes er så godt laget at det kan være umulig å se på bildet, videoen eller høre på lyden at det du har fått, er falskt. Slikt innhold kan være lett å lage og vanskelig å avsløre, og nettopp derfor er kjennskap til deepfakes viktig for å kunne avsløre falskt innhold.

Deepfake kan for eksempel gjøre det mulig å manipulere en telefonsamtale slik at det fremstår som at en nær venn av deg ringer og ber deg vippse penger til nummeret det ringes fra. Det kan også brukes til å få det til å se ut som en politiker sier noe han eller hun egentlig ikke mener. Det kan få store konsekvenser for den det gjelder, og hvem skal vi tro på når personen påstår at dette ikke er sant?

Faktisk.no sitt skoleprosjekt Tenk har sammen med Medietilsynet laget et eget undervisningsopplegg, der du skal få en bedre forståelse av deepfakes. Her finner du mer informasjon, filmer, spørsmål og quiz om deepfake

Informasjonskapsler (cookies)

Mange nettsteder er interessert i å vite hvem som har vært på besøk, og derfor lagrer de en liten informasjonskapsel (cookie) på enheten din (pc-en eller mobilen). Dette er små tekstfiler som gjør det enkelt for nettstedene å kjenne deg igjen fra tidligere besøk. Dette gjør at nettsiden kan "huske" valg du har tatt tidligere, slik som hvilke klær du har lagt i den digitale handlekurven deres, eller hva du har fylt inn i skjemaer tidligere så du slipper å gjøre det på nytt. Søkemotorer kan benytte informasjonskapsler for å gi deg mer relevante søkerresultater og ulike nettsamfunn kan bruke dem for at du skal slippe å logge deg på hver gang du besøker dem.

De fleste nettlesere er stilt inn til å godta informasjonskapsler. Hver gang du besøker et nettsted, sjekker det om enheten din har informasjonskapsler og registrerer informasjonen i den, for eksempel brukernavnet og passordet du bruker for å logge deg på nettsamfunnet. Etter norsk lov må norske nettsider du besøker, informere deg om det dersom de bruker informasjonskapsler.

Informasjonskapsler kan gjøre det lettere for deg å bruke et nettsted, men infomasjonen som registreres, sier mye om vanene dine og hva du pleier å gjøre på nett. Nettsteder som driver med reklame fanger opp dette og setter det sammen med annen informasjon om deg, slik at de kan tilpasse reklamen til akkurat deg. Du kan nekte nettsteder å lagre informasjonskapsler ved å justere personverninnstillingene i nettleseren slik at du enten blokkerer informasjonskapslene, eller ved at du blir varslet når en informasjonskapsel lagres på datamaskinen din. Du må da bestemme hva som er viktigst for deg – personvern eller tilgjengelighet.

Nettleserhistorikk

Når du bruker nettleseren til å surfe på nett, kan det lagres informasjon om hvilke nettsider du har besøkt, hva du har lastet ned, og passordene du har lagret. Det er dermed mulig for andre å se hvilke nettsteder du har besøkt ved å sjekke historikken eller midlertidige filer. Disse filene slettes ikke automatisk når du lukker vinduet eller nettleseren. Dersom du deler pc med andre, er dette viktig å kjenne til, ellers kan de se hvilke nettsider du har besøkt – og det er ikke sikkert dette alltid er noe du ønsker.

På nettvett.no kan du lese mer om hvordan du kan slette slike spor fra de forskjellige nettleserne

Klarer du å avsløre falske nyheter?

Falske nyheter (også kalt fake news, false news, alternative nyheter, alternative fakta og desinformasjon) er nyhetslignende saker som bevisst sprer usannheter, propaganda eller lignende. De ser ofte ut som vanlige nyhetssaker, og kan inneholde både falsk og ekte informasjon. De kan derfor være vanskelige å avsløre. De som lager og sprer usannheter, kan ha politiske motiver eller ha et ønske om å skape informasjonskaos, få oppmerksomhet eller oppnå økonomisk vinning eller svindel. Falske nyheter spiller ofte på følelser og fordommer. Når lesere får sterke følelser for en sak, er det lett å bli mindre kritisk. Dette øker sjansen for at leserne deler saken videre.

I tillegg til at enkeltpersoner lager og sprer falske nyheter er det også vanlig med programvaredesign for å løfte frem falske nyhetssaker av interesse for enkelte bruker og med formål å spre disse. Såkalte "bots" er programmer laget for å repetere en handling igjen og igjen. Disse kan spre falske nyheter. De designes slik at de ser ekte ut, og de engasjerer brukere på sosiale medier. Slik kan "bots" fremstå som en gruppe mennesker som virkelig bryr seg om et tema, og gir mye oppmerksomhet til saker som få personer ellers ville ha sett på.

Unge og voksne trenger derfor å

  • kunne gjøre bakgrunnssjekk av kilder og annen informasjon
  • forstå hvem som kan ønske å spre falske nyheter og hvorfor
  • trene seg på å avsløre falske nyheter

Medietilsynet har laget en quiz der du kan sjekke om du klarer å avsløre falske nyheter. Der finner du også mer informasjon og tips om dette

Filterboblen

Kilde: Store norske leksikon

Har du noen gang hatt følelsen av at nettsteder du besøker eller sosiale medier du er på, kjenner deg? Algoritmer på en nettside kan sortere informasjon du søker etter, basert på informasjon om deg. Det fører til at du i stadig økende grad vil får bekreftet synspunktene dine, mens du samtidig blir utestengt fra informasjon som ikke stemmer med dine egne oppfatninger. Den informasjonen nettsiden tror du ønsker å se og vil klikke på, kommer dermed høyest opp. Dette fenomenet kalles filterboblen. Begrepet er et bilde på at du får informasjon som passer med det du allerede mener fra før. Når du leser innhold som speiler dine egne tanker og holdninger, selger det mest annonser, og gir flest klikk og besøk.

Noen frykter at du går glipp av viktig informasjon om virkeligheten på grunn av filterboblen, siden du hele tiden får bekreftet det du allerede mener. 

IP-adresser

Hver gang du kobler deg på nett, får du tildelt en IP-adresse. Denne adressen er unik for hver enhet (pc, mobil, printer), og den kan sammenlignes med et telefonnummer. Internettleverandøren registrerer når du er koblet på og hvilken IP-adresse du har fått tildelt. Dessuten registrerer nettstedene hvilke IP-adresser som besøker dem.

Når politiet skal etterforske hvem som har besøkt et nettsted, kan de sjekke loggene på nettstedet og be internettleverandørene om lister over IP-adressene som er brukt på det aktuelle tidspunktet. Slik er det mulig for dem å finne fram til hvilke nettsider en person har besøkt, eller hvilke e-poster og meldinger personen har sendt. Siden en IP-adresse kan si noe om en bestemt person, anses det som en personopplysning.

Personrettet reklame

Nettsamfunn, søkemotorer og andre nettsteder lagrer opplysninger om søkene og vanene dine. De lagrer også informasjon som de får gjennom meldinger du sender og mottar via tjenestene deres. Disse opplysningene brukes for å tilpasse reklamen du får se rundt om på ulike nettsteder eller i sosiale medier. Du vil derfor kunne se andre annonser enn det vennene dine ser.

Reklame er svært viktig for mange virksomheter, og jo mer de vet om den som leser reklamen (deg), jo bedre klarer de å skreddersy reklamen for deg, jo mer truffet føler du deg og jo større sjanse er det for at du gjør det reklamen ønsker. Personopplysningene dine er på denne måten svært verdifulle, og private virksomheter betaler gjerne for å få tak i dem.

1 2 3 4 5 6

Sporingsteknologi

Mange selskaper lever av å kjenne brukerne sine. Jo bedre de kjenner oss, desto bedre og mer tilpassede tjenester kan de lage. Det å vite hvordan vi beveger oss er derfor svært verdifull kunnskap for en rekke selskap, og det benyttes ulike teknologier for å få informasjon om det.

De mest kjente teknologiene for å spore bevegelsene våre på nett, er å bruke  informasjonskapsler (cookies), "alltid på" (at man forblir pålogget til man aktivt logger av) og "device fingerprint" (gjenkjennelse av utstyr).

Sporing også i den fysiske verden

Lenge var det bare bevegelsene våre på nett som ble registrert. Dette er nå endret som en følge av smarttelefonene og de andre enhetene vi hele tiden har med oss. Mobiltelefonene gjør det mulig å spore oss også i den fysiske verden. 

Noen bruker sporingsteknologi for å regne ut køtid i rushtrafikken eller for å beregne tid gjennom sikkerhetskontrollen på flyplassen. Andre ønsker å kartlegge og analysere kundenes bevegelser i detalj i butikker og på kjøpesentre for å øke salget eller skape bedre flyt. Selskapene er svært forskjellige og har ulike ønsker med sporingen sin.

Retten til privatliv

Sporing og overvåking av bevegelsene og atferden din kan krenke retten til privatliv og vern av personopplysningene dine. Det er svært viktig at personvernet til hver enkelt av oss blir ivaretatt, og derfor kan ikke slik sporing skje i det skjulte eller på en inngripende måte.

Kanskje godtok du sporing da du lastet ned en app uten egentlig å tenke over hva det egentlig innebærer? Hvis du har slått på sporing, betyr nemlig det at alle bevegelsene dine logges når du har med deg mobilen. I mange sammenhenger selges også denne informasjonen videre.

HISTORIER FRA VIRKELIGHETEN

Avslørt av mobilen

Kilde: NRK

Mobilen er med oss hele dagen – fra vi våkner til vi sovner: hjemme, på skolen, hos venner og på ferie. Den samler kontinuerlig inn informasjon om hvor vi er, og hva vi liker.

Noen mobilapper ber om å få tilgang til mobilens posisjon. Hvis vi tillater dette, kan appen samle informasjon om hvor vi befinner oss. Slike data kalles posisjonsdata. Disse dataene er så verdifulle at de har skapt en helt ny industri. Mange som lager mobilapper, tjener penger på å selge posisjonsdata fra appen videre til andre selskaper (dataforhandlere). Disse selger informasjonen videre – til kommersielle aktører, myndigheter og andre som er interessert i å vite hvor folk er.

Flere av selskapene som selger posisjonsdata hevder at dataene de selger, er anonymiserte. De som kjøper posisjonsdata, skal altså ikke kunne klare å finne identiteten til mobileieren. Men hvor godt anonymisert er egentlig dataene som selges, og hvor sikre kan vi være på at de ikke havner i feil hender?

Mobilen til Karl har avslørt hvor han har vært stort sett hele døgnet. Denne informasjonen er til salgs. Karl har ikke visst noen ting. Det gjør heller ikke titusenvis av andre nordmenn.

Les hele saken på nrk.no

Make Lillestrøm great again?

Det finnes flere eksempler på manipulasjon gjennom sosiale medier for å påvirke valg. Programmet "Folkeopplysningen" på NRK brukte skolevalget på Lillestrøm videregående skole til å teste ut ulike målrettede påvirkningskampanjer. De ville prøve å manipulere valgresultatet gjennom å infiltrere elevenes sosiale nettverk og spre falske nyheter. Målet var å øke antallet stemmer til Senterpartiet.

Resultatet var en liten økning i antall stemmer til Senterpartiet. Økningen var langt mindre enn resultatet fra kommunevalget samme år. En mulig konklusjon er at manipuleringen ikke var vellykket. Etter at programmet ble sendt var det likevel mest oppmerksomhet knyttet til metodene NRK hadde brukt. NRK ble derfor dømt i pressens faglige utvalg (PFU) for å ha brutt god presseskikk.

Svindlet til seg penger ved å bruke deepfake

Kilde: Wall Street Journal

En administrerende direktør i et britisk energiselskap ble svindlet for 243 000 dollar av en deepfake-stemme. Stemmen fremstilte sjefen i morselskapet og ba om en hasteoverføring av penger. Forfalskningen var så overbevisende at direktøren ikke tenkte på å sjekke det, og pengene ble overført til den oppgitte bankkontoen.

Direktøren ble først mistenksom da "sjefen" ba om enda en overføring. Denne gangen ringte alarmklokkene, men det var for sent å få tilbake pengene han allerede hadde overført.

Dyrt å få deg til å google

Kilde: USAs justisdepartement

Årlig betaler Google mellom 8 og 12 milliarder dollar til Apple.

Hva får de for den prisen? Avtalen er at Google sin søkemotor skal være standard hvis du bruker iPhone og spør Siri om å søke på noe. Google skal også være standard søkemotor i nettleseren Safari. Det er mulig å endre disse standardinnstillingene, men i praksis er det veldig få som endrer søkemotor.

Det amerikanske justisdepartementet har saksøkt Google for å tviholde på sitt monopol på ulike tjenester på en ulovlig måte. I saken skriver de om avtalen Google har forhandlet med Apple. De skriver at avtalen om Google-søk som standard er veldig verdifull.  Det vil være svært skadelig for Google sin virksomhet om selskapet mister denne avtalen.

1 2 3

Ansiktsgjenkjenning som våpen for politiet

Appen Clearview AI bruker kunstig intelligens til ansiktsgjenkjenning. Milliarder av bilder som er hentet fra åpne profiler på sosiale medier, brukes i tjenesten. Appen har vekket stor interesse.

Lovens lange arm har i flere land brukt appen i jakten på kriminelle. Ved å søke med et bilde av en person, kan du få treff og dermed kunne identifisere personen. For eksempel ble appen brukt etter stormingen av den amerikanske kongressen i Washington DC 6. januar 2021, noe som førte til mange pågripelser.

Det finnes rapporter om at appen er testet ut også i Norge, men ikke på systematisk vis. I Sverige har svensk politi fått 2,5 millioner kroner i bot for å bruke appen. Bruken anses å utgjøre et brudd på personvernlovgivningen i landet.

Se vedtaket hos den svenske Integritetsskyddsmyndigheten (tilsvarende det norske Datatilsynet)

Les "Norske politiansatte har opprettet brukere hos den omstridte bildeappen Clearview" på nrk.no

FILMER

Digitale spor og digital dømmekraft

Digital dømmekraft er et begrep som ofte dukker opp, men hva er det egentlig, og hvorfor trenger vi det?

(Filmen er laget av Sølvsuper.)

DISKUSJONSOPPGAVER

1

Det kan være vanskelig å se for seg den store mengden opplysninger man har gitt fra seg.

  • Lag en liste over alle selskapene dere tror har informasjon om dere: både private (slik som banker, apper, telefonoperatører, treningsstudioer og så videre), og offentlige (slik som staten, kommuner, sykehus og skoler). Hvor mange klarer dere å finne?
  • Lag så en tidslinje over en gjennomsnittsdag i livet deres (fra dere våkner til dere legger dere), og før opp alle gangene dere tror det registreres noe et eller annet sted om bevegelsene og handlingene deres. Blir dere overrasket over omfanget?
2

Informasjon dere deler på nett eller i åpne grupper i dag, kan skape utfordringer for dere i fremtiden. Diskuter:

  • Hvis du for eksempel stadig legger ut informasjon på nett om at du er glad i fart og spenning, driver ekstremsport og tar sjanser. Hvem kan kunne være interessert i denne informasjonen senere? Vil det være ok om forsikringsselskapet får tilgang til denne informasjonen om deg den dagen du blir gammel nok til å kjøpe ny bil og ønsker å forsikre den?
  • Kommer dere på andre sammenhenger der det ikke er heldig om noen leser alt dere har delt åpent på nett?
3

Velg to apper dere har på telefonen:

  • Prøv å finne ut hva slags informasjon om dere eller kontakteene deres appene har tilgang til.
  • Hva tror dere appene trenger denne informasjonen til?
4

Hjelp hverandre med å finne ut hvordan dere kan:

  • slette historikken i en nettleser
  • slette alle midlertidige filer ("temporary internet files")
  • slette søkeord dere har brukt i en søkemotor (slik som Google)
  • endre personverninnstillingene i nettleseren
  • endre personverninnstillingene på et sosialt medium der dere har profil
5

Hvert sekund blir det gjort 40 000 søk på Google. Selskapet selv formidler at treffene er objektive og selvstyrte.

  • Har dere gjort søk som har gitt uventede treff?
  • Finnes det gode grunner til at Google skal kunne overstyre rangeringen av søketreff?
  • Diskuter begrepet "filterboble". Hvilke konsekvenser kan en slik funksjon der man bare får søketreff som samsvarer med det du har søkt på tidligere, ha for deg, samfunnet du lever i og for demokratiet?

6

Uttrykket "målet helliger middelet" betyr at noen bruker tvilsomme metoder som de rettferdiggjør ved at målet er ekstremt viktig å oppnå. Innenfor personvern og teknologi ser vi eksempler på dette.

  • Kan dere komme på eksempler på at personvernet må vike til fordel for andre mål?
  • Hvor villige er dere til å ofre eget personvern til fordel for et viktigere mål?
1 2 3 4 5 6

EGENOPPGAVER

1

Det er mange som ønsker å få tak i opplysninger om deg, nettvanene og interessene dine.

  • Lag en oversikt over hvilken informasjon du syns det er greit å dele, og hva du helst ønsker å holde for deg selv. Hvorfor har du eller har du ikke noe du vil skjule?
2

Det er viktig å sjekke personverninnstillingene på ulike tjenester for å ha kontroll på personopplysningene sine.

  • Velg et sosialt nettsamfunn der du har en profil. Har du vært inne i personverninnstillingene og sjekket hvem som kan se profilen din?
  • Vet du hvem som har tilgang til de forskjellige opplysningene dine?
  • Vet du hvem som eier bildene og informasjonen du har der, og hvem som eventuelt kan bruke dem?
1 2

MER INFORMASJON

Vil du lære mer?

Kildekritikk handler om å vurdere hvilken informasjon du kan stole på. Tenk er skoleavdelingen til Faktisk.no. De har utviklet et undervisningsopplegg om kritisk mediebruk og kildebevissthet som legger til rette for elevaktivitet og refleksjon.

Medielabben er en nettressurs for elever som vil lære mer om journalistikk. Her finner du videoer som tar for seg aktuelle problemstillinger, og du finner tekster og oppgaver til hvert tema. Her kan du blant annet lære mer om hva kildekritikk er og hvordan du kan vurdere kvaliteten på det du leser.

Andre temaer her på Dubestemmer.no

 

Personvern: Hva er personvern og hva er personopplysninger? Og hvorfor er det så viktig å ha kontroll over disse opplysningene?

Sosial på nett: Sosiale medier har gitt oss mulighet til å kommunisere med andre når og hvor vi ønsker. Med denne muligheten følger det imidlertid både ansvar og utfordringer.

Uønskede hendelser: Med sosiale medier er det blitt mulig å dele innhold både kjapt og enkelt. Men hva gjør du når noen bruker informasjon om deg på en måte du ikke hadde sett for deg, eller som du ikke har blitt spurt om? Hva gjør du hvis du du mottar e-poster med truende innhold?

INNHOLD