Til hovedinnhold
Målform

Klikk for å endre målgruppe

Lukk vindu

SOSIAL PÅ NETT

Du har ansvar for det du deler på nett

INTROARTIKKEL

Hvordan være sosial på nett?

Gjennom sosiale medier har vi fått stadig nye måter å kommunisere med andre på, og tjenestene er preget av mye frihet og stor åpenhet. Denne åpenheten gir oss mulighet til å si det vi ønsker, og den kan skape rom for stemmer som sjelden blir hørt i samfunnet ellers.

Sosial på nett

Men, med denne muligheten til å være åpen og dele innhold, følger det både ansvar og utfordringer. Det er viktig at vi er bevisste på hvor mye av privatlivet vårt vi ønsker å dele med andre, men minst like viktig er det å være bevisste på hvordan vi opptrer overfor hverandre. Det er avgjørende for å kunne for å skape et best mulig miljø for diskusjon og informasjonsdeling.

Redaktøransvar

Alle aviser har en redaktør som er ansvarlig for alt avisen trykker eller legger ut på nettet, både tekst og bilder. Løgner, personhets, ulovlige bilder og rasisme kan gjøre stor skade og føre til bøter eller fengselsstraff. Pressen har også utarbeidet et sett med etiske retningslinjer som journalister og redaktører må følge, den såkalte ”Vær varsom-plakaten”.

På samme måte som avisredaktøren er ansvarlig for avisen sin, er du ansvarlig for det du skriver og deler på nett. Hvis du har en blogg eller en profil på et sosialt nettsted, er du redaktør for alt du deler av bilder og tekst der. Som redaktør har du et ansvar.

Du har ansvar for å sjekke hva du har lov til å legge ut av informasjon om andre, men du har også ansvar for å tenke gjennom hva du bør og ikke bør dele. Noe som er greit for deg, kan andre oppleve som veldig uheldig – ja, til og med farlig hvis de for eksempel trenger å vernes fra enkelte personer. Du har også et visst ansvar for å følge med på, og eventuelt slette, negative utsagn som skrives i kommentarfeltene på kontoene dine.

Ta kontroll

Det er lett å opprette en profil, og enkelte tenker ikke over at innstillingene ofte er satt slik at alle som ønsker det kan se profilen deres. Du bør derfor sjekke innstillingene når du oppretter nye kontoer for å finne ut hvem som kan se profilene dine og det du deler. Slike innstillinger kan av og til endres av de som lager tjenesten, derfor er det viktig at du sjekker personverninnstillingene med jevne mellomrom for å ha kontroll over hva du deler med hvem. Merk også at deler av profilen ofte kan være både offentlig og søkbar uansett hvilke innstillinger du velger.

Hvis du deler et bilde, kan alle som har tilgang til profilen din både lagre bildet og dele det videre. Derfor er det viktig at du tenker gjennom hvem du ønsker at skal se det du deler, og justere innstillingene dine i tråd med det. Kanskje er det bedre at dere lager lukkede grupper der dere kan dele innhold, istedenfor å legge det ut på den åpne profilen din? Det er likevel viktig å tenke over at selv om du deler noe i en lukket gruppe, kan andre i gruppa laste det ned og spre det videre, helt utenfor din kontroll. De har ikke lov til dette uten å spørre deg først, men du har ikke kontroll på hva andre gjør – selv når det gjelder nære venner. Vær derfor alltid kritisk til hva du deler med andre.

Nettdebatt

Ytringsfrihet er viktig. Når diskusjoner og debatt foregår på nett, er det noe helt annet enn å være i samme rom som den eller de du diskuterer med. Ingen stopper deg fra å skrive akkurat det du ønsker, og responsen fra andre kan komme umiddelbart – fra hele verden. På nett kan den som ønsker det, delta, og det er enkelt formidle sine egne meninger, kommentere det andre skriver, og lage eget innhold med bilder, tekst eller film. Det er lett å engasjere seg – enten ved å «like» det andre har delt, kommentere eller delta på arrangementer.

Mange har hobbyer eller temaer de er engasjerte i, og på nett finnes det apper og grupper der du kan møte andre med samme interesser som deg. Diskusjonene går, engasjementet øker, og meninger utveksles der og da. Men, du ser ikke de andres reaksjoner, og med korte innlegg kan det være vanskelig å få fram nøyaktig det du ønsker. Det kan også være vanskelig å oppfatte om de du diskuterer med er veldig ivrige eller om de er irriterte. Derfor er det lurt å tenke over hvordan det du skriver kan oppfattes av andre – er du sint, eller bare engasjert?

Anonymitet på godt og vondt

Det varierer veldig mellom ulike apper og nettsamfunn om deltakerne bruker de virkelige navnene sine eller om de er anonyme og bare viser et oppdiktet brukernavn. Når du er anonym, kan det noen ganger kanskje være lettere å skrive ting du ikke ville sagt ansikt til ansikt med andre enn hvis du hadde kommentert med det virkelige navnet ditt. Det er også mulig å utgi deg for å være en annen enn den du egentlig er. Hvilke konsekvenser tror dere dette kan ha for offentlige diskusjoner på nett?

Mange temaer kan dessuten være vanskelige å snakke om på en ordentlig måte på nett. Ofte fører viktige, samfunnsaktuelle temaer, for eksempel innvandring, klima, likestilling og religion, til både krangling og misforståelser.

Ytringsansvar

Med ytringsfrihet følger det derfor et ytringsansvar. Det er et ansvar for å ytre seg innenfor visse grenser. Mange mener at vi også har ansvar for å si ifra når vi ser at noen tråkker over grensene og behandler andre dårlig i kommentarfeltene eller på andre måter. Tør du si ifra når du ser at noen er ufine eller hetser andre i innleggene sine?

 

Visste du at...?

Mange liker å dele tanker, meninger, bilder, film og annet på nett. Det du deler, kan så spres videre av andre. Dette er jo bra hvis du ønsker at mange skal se det du skriver, men det kan også være negativt hvis innholdet spres raskere eller brukes i en annen sammenheng enn du hadde tenkt. Det er derfor viktig at du er bevisst på hva du deler og hvordan du gjør det.

Skjul

FAKTA

Deling av bilder

Kilde: Datatilsynet

Dersom personer er hovedtemaet på bildet eller i filmen du ønsker å dele, må du få samtykke fra alle som kan identifiseres på bildene før de deles – enten de deles åpent på nett eller i lukkede grupper. Dette gjelder også bilder med mange personer på, for eksempell klassebilder. Frem til barna er 13 år er det foreldrene som har hovedansvaret for å si ja – eller nei – til en slik  publisering, men barna bør alltid få si meningen sin også.

Dersom det er selve situasjonen eller aktiviteten som er hovedtemaet, og personene på bildet er mindre viktige, kan bildene deles uten at du har spurt om lov først hvis de ikke er krenkende på noen måte eller kan være skadelige for dem det gjelder. Eksempler på dette kan være bilder fra et 17.mai-tog eller publikum på en fotballkamp. Bildene må heller ikke føles krenkende ut ifra situasjonen de deles i.

Husk derfor: Hver gang du ønsker å dele bilder av én eller flere bestemte personer, må du først spørre om lov (og få et tydelig JA) for å være sikker på at du ikke gjør noe galt. Dersom den som har sagt ja senere angrer seg, må du hjelpe til med å fjerne innholdet igjen.

Tips til bedre nettvett

Nettvett kan oppsummeres i tre korte og konkrete råd. Følger du disse kommer du langt:

  1. Tenk over hva du deler om deg selv, men tenk ekstra godt over hva du deler om andre, og spør alltid om lov først.
  2. Vær bevisst på at det du gjør på nett, kan være tilgjengelig for andre. Sjekk personverninnstillingene, og velg hvor synlig du ønsker å være.
  3. Sjekk hvilken informasjon som finnes om deg på nett. Gjør et søk på navnet ditt med jevne mellomrom, og få best mulig kontroll over hvilke opplysninger om deg som er synlig for andre.

Hatprat og hatefulle ytringer

Kilde: Bufdir

Hatefulle ytringer er utsagn som er av hatefull eller diskriminerende art, og som retter seg mot en gruppe eller mot et individs reelle eller antatte gruppetilhørighet. Dette kalles gjerne også hatprat eller hatytringer.

Slike ytringer kan ha alvorlige konsekvenser for enkeltpersoner, grupper eller hele samfunnet. Hva som anses som ulovlig, varierer fra land til land, men i Norge har vi en rekke bestemmelser både i straffeloven og i likestillings- og diskrimineringsloven som forbyr hatefulle ytringer, diskriminering, trakassering, hensynsløs adferd og krenkelse av privatlivets fred.

Hatprat og trakassering skjer både på nett og andre steder, og kan ha store konsekvenser for dem som er utsatt. Det bør derfor stoppes så fort som mulig. Mange vil ikke fortelle at de er utsatt for hatefulle ytringer. Noen kan føle skyld. De kan for eksempel selv ha postet bilder av seg som har blitt spredt på nettet. Andre føler skam eller at de er mindre verdt enn andre. Noen velger også å tie av redsel for konsekvensene ved å si ifra, eller fordi de er usikre på hvem de bør si det til. 

På hatytringer.no kan du lese mer om hva hatefulle ytringer er og hvordan hva du bør gjøre hvis du opplever dette eller ser noen som blir utsatt for det.

Hvem skal få se hva?

Kilde: Nettvett.no

Når du oppretter en profil på sosiale medier, er ofte standardinnstillingen at alt du deler blir offentlig og synlig for alle. I praksis betyr det at hvem som helst kan finne informasjonen om deg, og du åpner teknisk sett opp for at andre kan kopiere, lagre og dele videre alt du har publisert på profilen din. Hvis du velger å ha begrenset synlighet på profilen din, gjør du innholdet ditt tilgjengelig kun for en begrenset gruppe, for eksempel vennene dine, eller "venners venner". 

Fire gode grunner til å begrense profilens synlighet:

  1. Du gjør det vanskelig for ukjente å snoke i privatlivet ditt.
  2. Du gjør det vanskelig for andre nettsteder å hente ut og lagre det personlige innholdet ditt.
  3. Du reduserer sannsynligheten for å bli utsatt for ID-tyveri.
  4. Du får en mye større kontroll over innholdet ditt.

Det du deler åpent på ulike tjenester, kan bli liggende tilgjengelig for alltid. Når du ønsker å dele noe, er det derfor lurt å spørre deg selv om du vil synes det er greit at innholdet er tilgjengelig også om noen år (for eksempel når du en gang skal søke på jobb), og om det du deler kan slettes senere.

På nettvett.no kan du lese mer om hvordan du kan begrense synligheten din på ulike tjenester

1 2 3

Lover og regler

Norges grunnlov § 100 – retten til ytringsfrihet

Denne loven sikrer at alle har rett til ytringsfrihet og rett på tilgang til offentlig informasjon. Retten til å ytre seg regnes som en viktig del av rettssamfunnet og er grunnleggende for et demokrati.

FNs barnekonvensjon

Artikkel 13:

Barnet skal ha rett til ytringsfrihet. Det vil blant annet si at barnet skal ha frihet til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer av ethvert slag, uten hensyn til grenser – enten det skjer muntlig, skriftlig eller på trykk, i kunstnerisk form eller gjennom en hvilken som helst uttrykksmåte barnet måtte velge.

Men, ytringsfriheten betyr likevel ikke at alt er lov. Det finnes begrensninger, blant annet:
a) av hensyn til andres rettigheter eller omdømme, eller
b) for å beskytte nasjonal sikkerhet, offentlig orden eller offentlig helse eller moral.

HISTORIER FRA VIRKELIGHETEN

Grenser for ytringer

Kilde: NRK

Høyesterett har behandlet en dom mot en 71 år gammel kvinne som kom med svært stygge kommentarer på Facebook om samfunnsdebattant og forfatter Sumaya Jirde Ali. Sumaya ble blant annet kalt "fandens svarte avkom" og "korrupt kakerlakk". Hun var bare 19 år da og ble utsatt for mye hets på nett. Hun valgte derfor å trekke seg fra å delta i offentlige debatter. Høyesterett ga kvinnen 25 000 kroner i bot og 24 dagers betinget fengsel for kommentarene.

Det kan av og til være vanskelig å vurdere hvor grensene går for hva som er beskyttet av ytringsfrihet og hva som er straffbare ytringer. Men, denne dommen betyr at det ikke er fritt frem å skrive hva man ønsker om andre og kalle det ytringsfrihet. Den betyr også at folk vil kunne bli dømt i lignende saker i framtiden.

Les om dommen på nrk.no

Unge politikere frykter hets

Kilde: Dagbladet

– Netthets fører til mye angst og uro. Når man gjentatte ganger opplever drøy netthets, kvier man seg for å synes og å ytre meningene sine, skriver Aleksander Snarheim (leder i Sosialistisk Ungdom Drammen) i et debattinnlegg. Hver gang han ytrer seg offentlig, vet han at de stygge meldingene kommer. Voksne mennesker som bruker grove trusler og skjellsord er noe man må venne seg til hvis man engasjerer seg som ung i politikken i dag, mener han.

– Det er lett å tenke at man bare må riste det av seg. Det er dessverre ikke like enkelt som man skulle tro. Jeg kjenner flere som har vurdert å gi seg i politikken på grunn av dette, og flere som har gjort det – utelukkende på grunn av netthets.

Les hele debattinnlegget på dagbladet.no

Ungdom bruker Snapchat til å storme fester

Kilde: TV2

Politiet advarer etter at flere store fester med mindreårige ungdommer har kommet ut av kontroll.

Noe av det politiet har merket seg, er at mange av festene har kommet ut av kontroll ved at karttjenesten i appen Snapchat har vært brukt. På dette kartet kan man se hvor vennene som bruker denne appen befinner seg til enhver tid hvis de også benytter seg av denne karttjenesten, og dermed kan man fort se hvor folk er samlet.

Les artikkelen på tv2.no

Om å skape seg selv i nuller og enere

Kilde: NRK

Mats var en livlig og aktiv gutt, men han falt og slo seg stadig som liten. Like før Mats fylte fire år, fikk han en alvorlig diagnose – en sjelden sykdom som i løpet av de neste årene gav han et liv i rullestol for resten av livet. Framtidsutsiktene for Mats var at han kom til å dø ung og ikke få leve et vanlig, fullverdig liv: ingen idrett, ikke gå ut og treffe jenter, oppleve verden eller bidra i samfunnet.

Mats fant imidlertid sin egen vei, og skapte seg et helt annet liv i en digital verden: gjennom nuller og enere. Dette var en verden der han var Lord Ibelin Redmoore som deltok og påvirket mange andre menneskers liv. Han var en del av flokken sin. Da Mats døde, og foreldrene trodde at han ikke hadde noen venner, kom denne flokken – ukjente folk fra fjern og nær, for å delta i begravelsen til Mats. Over hele Europa tente de lys for Mats.

"I denne andre verdenen ser ikke denne jenta en rullestol eller noe som er annerledes. Det hun ser er min sjel, mitt hjerte, min personlighet, beleilig plassert i en kjekk, sterk kropp. I den virtuelle verden ser heldigvis hver eneste karakter godt ut." (Hentet fra et blogginnlegg skrevet av Mats.)

Les artikkelen på nrk.no

Utfordringer på sosiale medier

Kilde: NRK

Det er populært med ulike utfordringer i sosiale medier – noen av utfordringene er både fysisk og psykisk tøffere enn andre. På TikTok var det en periode populært å teste utfordringen om å gå 100 000 skritt i løpet av 24 timer i den såkalte #100000stepchallenge. En kompisgjeng som prøvde seg på utfordringen, endte med å gå 74 kilometer for å nå målet om 100 000 skritt.

– Alt som stimulerer til fysisk aktivitet er positivt. Selv om 24 timer er lenge, klarer de fleste å gå, sier overlege og sykkeltrener Stein Ørn. Han tror utfordringer om å gå langt kan være med på å bidra til at folk blir mer fysisk aktive.

Les hele artikkelen på nrk.no

Blodig alvor for verdens største youtuber

Kilde: The New York Times

Svensken Felix Kjellberg er kjent som PewDiePie på YouTube. Millioner av mennesker abonnerer på kanalen hans. En stund lå PewDiePie i knallhard kamp mot et indisk filmstudio (T-series) om den gjeve tittelen som verdens største YouTube-kanal. Fans av PewDiePie startet en kampanje mot T-series og oppfordret gjennom memes til å "subscribe to PewDiePie" (abonnere på YouTube-kanalen hans).

En av dem som skapte oppmerksomhet rundt kampanjen for PewDiePie, var australske Brent Tarrant. Sammen med tre andre gikk han til angrep på en moské i Christchurch, New Zealand i 2019, og angrepet ble streamet. I ett av klippene blir det sagt "Remember lads, subscribe to PewDiePie". Mer enn 50 mennesker ble drept i angrepet.

PewDiePie gikk raskt ut og tok sterk avstand fra angrepet. Han ble likevel anklaget for å ikke være tydelig nok på at kampanjen "subscribe to PewDiePie" måtte avsluttes.

1 2 3 4 5

FILMER

Trollus Netticus

 

Diskuter:

  • Betyr ytringsfrihet at man kan si eller skrive alt man vil på nettet?
  • Hva er forskjellen på ytringsfrihet og ytringsansvar?
  • Hvor mange av disse typene har dere møtt på nett, gjennom apper eller gaming?

(Filmen er laget av TRY Apt.)

Du har lov å si nei - musikkvideo

 

Det er gøy med bilder av venner, og alle andre som du kjenner. Men vet du at du har lov til å si nei?

(Musikkvideoen er laget av Snöball Film)

Ingenting å skjule?

 

Denne filmen handler om personvern i sosiale medier. Hva er det og hvorfor er det viktig?

(Filmen er laget av Sølvsuper.)

1 2 3

DISKUSJONSOPPGAVER

1

Det varierer stort fra person til person hvor mye man ønsker å dele om seg selv i sosiale medier.

  • Hvor går grensene deres for hva som er greit å dele?
  • Deler dere mye eller lite?
  • Klarer dere å finne eksempler på bilder eller opplysninger noen i klassen synes det er ok å dele, mens andre ikke synes det?
2

Diskuter hvordan dere ønsker at man oppfører seg mot hverandre på nett:

  • Bør man tåle mer i det digitale liv enn ellers? Er det noen grunn til at man skal kunne oppføre seg annerledes på nett enn ellers? Hvorfor/hvorfor ikke?
  • Hvor går egentlig grensen mellom ytringsfrihet og krenkelser? Klarer dere å bli enige om dette?
  • Hvordan kan hatprat påvirke demokratiet?
3

Noen velger å være anonyme når de kommenterer andre sine innlegg på sosiale medier eller i kommentarfelt til nyhetssaker. Samtidig legger enkelte ut svært negative og trakasserende utsagn om andre.

  • Hva synes dere om anonymitet i debatter?
  • Er det tilfeller der det er en fordel å være anonyme i kommentarfelt? I så fall hvilke?
  • Hva kan følgene av anonyme kommentarer være?
  • Har dere sett eksempler på – eller kanskje til og med selv opplevd – kommentarer som dere synes går over grensen for hva som er greit, eller som har vært ubehagelige?
  • Diskuter hvem som har ansvaret for at tonen er god på et nettsted. Er det den som skriver innlegget? Redaktøren? Andre?
4

Det er blitt veldig enkelt for alle med smarttelefon å dele bilder, film eller annen informasjon om seg selv. Mange mener at barn ikke bør få bruke sosiale medier før de er 13 år, andre synes de bør få starte tidligere.

  • Hva tenker dere? Når bør dagens unge få tilgang til sosiale medier, og er det forskjeller mellom de ulike appene? Synes dere at noen sosiale medier er "farligere" enn andre?
  • Kan dere finne årsaker til at barn og unge – under en viss alder – ikke bør kunne bruke sosiale medier? Hvorfor/ hvorfor ikke bør det være en aldersgrense og hva bør eventuelt aldersgrensen være?
5

Mange bloggere, influensere, kjendiser eller politikere får svært stygge kommentarer på nett. Enkelte mener at hvis du er en offentlig person, eller hvis du deler bilder og lignende av deg selv, må du tåle å få negative tilbakemeldinger.

  • Hva tenker dere om dette? Er dere enige? Hvorfor/hvorfor ikke?
  • Er det forskjell på om du er politiker, musiker eller influenser, eventuelt om du er en helt vanlig ukjent person?
  • Hvor bør grensen gå for hva de som er en del av mediebildet, må tåle?
1 2 3 4 5

EGENOPPGAVER

1

Ytringsfrihet er et begrep som ofte brukes for å rettferdiggjøre det man skriver på nett. Enkelte skriver derfor svært negative utsagn om andre, og unnskylder seg med at de har ytringsfrihet, og derfor kan si hva de ønsker.

  • Hva er ytringsfrihet?
  • Hvorfor er ytringsfrihet viktig og hva betyr det at ytringsfrihet er grunnleggende i et demokratisk samfunn?
  • Finnes det regler for hva som er lov – og ikke lov – å dele om andre i sosiale medier eller kommentarfelt?
  • Er det andre grenser og lover for hva som er greit – og ikke greit – å si digitalt enn ansikt til ansikt?
  • Har dere sett eksempler på at noen har kommentert andres innlegg eller nyhetssaker på en måte som ikke burde være lov – selv om vi har ytringsfrihet i Norge? Se om dere finner eksempler i sosiale medier.
2

Du har ansvar for å ta vare på dine og andres opplysninger og du har redaktøransvar for det du deler.

  • Har du angret på noe du har lagt ut på nettet om deg selv eller andre? I så fall hvorfor?
  • Har du opplevd at andre har delt noe om deg som du ikke likte? Hva gjorde du med det?
  • Har du deltatt i diskusjoner eller lignende mens du har vært anonym? Oppførte du deg på samme måte som du ville gjort dersom de andre hadde visst hvem du var, eller endret grensene dine seg?
  • Har du justert personverninnstillingene på profilen din? Hvorfor/hvorfor ikke?
3

Tenk tilbake på kommentarfelt der du har sett folk diskutere enten bilder, filmer eller nyhetssaker.

  • Har du sett tilfeller på nett der du synes noen har gått over streken i måten de er på mot andre (kommentarer, lagt ut bilder eller lignende)?
  • Foretok du deg noe? Hvorfor/hvorfor ikke? I så fall hva?
  • Hvordan tror du negative eller krenkende meldinger til andre i debatter kan påvirke hvem som vil delta? Hvordan kan det være en utfordring for demokratiet vårt?
4

Du bør kjenne til personverninnstillingene på appene du bruker. Velg én av appene du bruker ofte og svar på spørsmålene:

  • Hvem kan se informasjonen din? Kan noen se mer enn andre?
  • Har du åpen eller lukket profil?
  • Har du laget vennelister eller grupper slik at du har bedre kontroll over hvem som ser hva?
  • Sjekket du hva appen har tilgang til på mobilen din da du opprettet kontoen? Har den for eksempel tilgang til kontaktlisten din?
  • Vet du hva vennene dine kan dele om deg? Kan de for eksempel merke/tagge deg i bilder og filmer?
5

De aller fleste over 13 år har profil på ulike sosiale medier eller følger med på andres kontoer eller bogger.

  • Hvordan kan du vite at profilene du følger virkelig er dem de gir seg ut for å være?
  • Hvordan kan du vite om de produktene de omtaler eller det de skriver om er sant og til å stole på?
1 2 3 4 5

MER INFORMASJON

Nyttige nettsider

Ung.no er en offentlig informasjonsside for ungdom (drevet av Bufdir). Her kan du få kvalitetssikrede svar på ulike spørsmål du måtte være opptatt av, og som det kanskje kan være vanskelig å spørre andre om. Nettsiden dekker ulike temaer fra kropp, seksualitet og psykisk helse til fritid, jobb og utdanning.

 

Andre temaer her på Dubestemmer.no

Personvern: Hva er personvern og hva er personopplysninger? Og hvorfor er det så viktig å ha kontroll over disse opplysningene?

Uønskede hendelser: Med sosiale medier er det blitt mulig å dele innhold både kjapt og enkelt. Men hva gjør du når noen bruker informasjon om deg på en måte du ikke hadde sett for deg, eller som du ikke har blitt spurt om? Hva gjør du hvis du du mottar e-poster med truende innhold?

Digitale spor: I løpet av en helt vanlig dag etterlater du deg mange flere digitale spor enn du sannsynligvis er klar over. Dette er spor som vil kunne være tilgjengelig i svært lang tid. Denne informasjonen er interessant for mange.

INNHOLD