Sosial på nett
LÆRERVEILEDNING - UNGDOMSSKOLE/VGS
Nesten alle barn og unge bruker sosiale medier.
For norske barn i alderen 12 til 14 år svarer
- 87 prosent at de er på Snapchat.
- 79 prosent er på TikTok.
- 62 prosent er på Instagram.
- 93 prosent er på YouTube.
- 60 prosent av guttene er på Discord, mot 22 prosent av jentene.
Tallene kommer fra Medietilsynets "Barn og medier"-undersøkelse (2022)
Hvorfor undervise om å være sosial på nett?
- Elever gjør seg erfaringer på sosiale medier fra ung alder.
- Elever tilbringer mye tid på sosiale medier.
- Sosiale medier er plattformer for relasjonsbygging mellom elever og får dermed innvirkning på elevenes skolemiljø.
Læreplanverket og temaet sosial på nett
Temaet sosial på nett er relevant for flere av elementene i læreplanverket. Du finner alt om læreplanverket på udir.no. Læreplanvisningen har også et integrert planleggingsverktøy som gjør det mulig å hente elementer fra læreplanverket til planene dine. En eksempelplan for temaet sosial på nett for ungdomsskolen/vgs er tilgjengelig uten innlogging. Planen gir deg oversikt over kjerneelementer, tverrfaglige temaer, grunnleggende ferdigheter og kompetansemål. Ønsker du å lage en kopi av planen til bruk i egen planlegging må du være pålogget planleggingsverktøyet. Da vil du få tilgang til knappen "Kopier plan". Merk at eksempelplanen ikke nødvendigvis er uttømmende når det gjelder fag og elementer i læreplanene.
I undervisning
Progresjonen i arbeidet med dubestemmer.no er tenkt ved å følge en fast rekkefølge for elevsidene. Personvern er første tema. I lærerveiledningen for personvern får du en gjennomgang av strukturen til elevsidene.
Se strukturen i lærerveiledning for personvern.
Elevsidene inneholder ulike filmer som er ment å brukes som en del av opplæringen. Du kan se filmene på elevsiden. I denne lærerveiledningen får du utvidet informasjon om filmene.
Trollus netticus
I filmen karikeres noen av de ulike typene nettroll og kjennetegnene deres. Filmen varer i et drøyt minutt og åpner fint opp for en samtale om ytringsfrihet på nett.
Ingenting å skjule?
Filmen er drøyt fire minutter lang og best egnet for litt eldre elever. Utgangspunktet er at de tre ungdommene diskuterer filming av en uvitende person. Samtalen går fort til å dreie seg om hva som er greit å dele, og hvorfor det er viktig å være bevisst på eget og andres personvern.
Forberedelse til diskusjonsoppgaver
På elevsiden finner du ulike diskusjonsoppgaver til bruk i klassen.
OPPGAVE 4
Ung? Kvinne? Politiker? Minoritet? Da er du mer utsatt for trakassering på nett.
En undersøkelse utført av Amnesty International i Norge viser at 2 av 3 kvinnelige politikere har opplevd netthets. Et annet funn er at over halvparten av de som ikke har blitt utsatt for netthets, likevel endrer oppførselen sin på nett for å unngå å bli trakassert.
Lær mer:
Fordyp deg!
Det finnes mange gode ressurser som du kan dypdykke i for å lære og forstå mer om det å være sosial på nett. Her er noen tips:
Reklameskolen
Skjermdumpen er hentet fra reklameskolen.no. Forbrukertilsynet har laget et digitalt opplæringsverktøy om reklame spesielt som er tilpasset ungdomstrinnet. Du kan lese, se filmer og løse interaktive oppgaver om blant annet
- personrettet og overvåkningsbasert markedsføring
- kjendiser, påvirkere og retusjert reklame
- reklame i spill
- er det lov å skjule reklamen?
Redd Barna
På Redd Barna sine nettsider kan du bestille gratis undervisningsmateriell for 1.–10. trinn som kan brukes i klasserommet for å bidra til å bevisstgjøre elever om en ansvarlig, positiv og trygg nettbruk. Materiellet kan brukes i arbeidet for å forebygge digital mobbing og seksuell trakassering.
Les mer og bestill ressursene på reddbarna.no
Medietilsynet
Medietilsynet har ansvar for å innhente kunnskap og veilede om barn og unges mediebruk. Barn og medier-undersøkelsen inneholder mye relevant informasjon for alle som jobber med barn og unges digitale dømmekraft.
Lær mer om digitale medievaner i Barn og medier-undersøkelsen
Instagram og Facebook har sin egen høyesterett
Høyesterett er i det minste den beskrivelsen som mediene bruker på organet. Meta, som eier Instagram og Facebook, kaller det for "oversight board", på norsk oversatt til tilsynsråd. Arbeidet med dette uavhengige organet startet i 2018. Hensikten er at rådet skal ha det siste og avgjørende ordet i beslutninger knyttet til "de vanskeligste innholdsavgjørelsene".
Hvem sitter i tilsynsrådet? Ett av medlemmene er tidligere statsminister i Danmark Helle Thorning-Schmidt. Hun forteller litt om egen bakgrunn og jobben i tilsynsrådet i en 15 minutters podkastepisode kalt "An Interview With a Member of the Facebook Oversight Board" fra The Journal.
Hva bestemmer de? Tusenvis av saker meldes inn til rådet hver uke. Rådet velger ut noen få saker i måneden. Oftest handler sakene om innhold som er fjernet av Instagram eller Facebook, men som brukerne mener burde være tilgjengelig på plattformen. Rådet kan gi medhold til brukeren eller opprettholde avgjørelsen om at innholdet bryter vilkårene. Se eksempler på vedtak som rådet har fattet på tilsynsrådets nettsider.
På NRK og NRK Skole kan du lære mer om:
- hvordan influensere blander privatliv med reklame for å selge deg produkter i programmet "Innafor: Influenser" (58 minutter)
- skjult reklame på YouTube i et utdrag fra en dokumentar hos NRK Skole (knapt to minutter). Skjermdumpen er hentet fra klippet.
På ndla.no kan du også lære mer om sosiale mediers historie og utvikling i en kortfattet fagartikkel.
Anonym bruker?
De fleste norske barn og ungdommer lager ikke falske brukere.
Det viser Medietilsynets Barn og medier-undersøkelse fra 2020. Flertallet av 13–18-åringer oppgir at de aldri har hatt anonym eller falsk bruker i sosiale medier. Her er noen funn:
- Bare tre prosent av 13–14 år gamle jenter sier at de har en falsk eller anonym profil. 14 prosent sier at de har hatt det tidligere.
- 13 prosent av 17–18 år gamle gutter sier at de har en falsk eller anonym profil. 28 prosent sier at de har hatt det tidligere.
- I aldersgruppen 15–16 år finner vi de største kjønnsforskjellene. Generelt bruker gutter i større grad anonyme eller falske profiler. For 15–16-åringer er det fire prosent av jentene som har falsk/anonym profil, mot 12 prosent av guttene.
Se tallgrunnlag og alt om Barn og medier-undersøkelsen på medietilsynet.no.
