Med mobil og apper kan du nå hele verden, om du vil. Og av og til også når du ikke vil.
(Denne filmen er laget av Mikrofilm.)
Du må gjerne ta bilder og film av deg selv og vennene dine, så lenge alle synes det er greit, og det ikke gjøres i skjul. Men, hvis du ønsker å dele disse bildene med andre, er det viktig å kjenne til reglene.
Vi skiller mellom to typer bilder: de bildene som har personer som hovedtema, og de som har aktiviteter som tema.
1. Dersom det er personer som er hovedtemaet på bildet, skal du alltid spørre om lov før bildene videresendes eller deles. Dette gjelder også gruppebilder, slik som for eksempel klassebilder. Fram til du er 13 år er det faktisk foreldrene dine som har ansvar for å godkjenne slik bildedeling, så snakk med dem om hvordan dere tenker dette kan gjøres. Kanskje kan du få lov å si ja til noe deling av bilder mellom deg og vennene dine, så lenge du selv synes det er greit?
2. Dersom det er selve situasjonen eller aktiviteten som er i fokus, og akkurat hvem det er som er på bildene er mindre viktig, kan bildene deles uten å spørre om lov hvis de ikke føles ubehagelige for dem det er bilde av. Eksempler på dette kan være avstandsbilder av et 17.mai-tog eller av publikum på en fotballkamp.
NB: Dersom du vil dele bilder av andre, bør du uansett ha som hovedregel å alltid spørre om lov først, og få et skikkelig JA, for å være sikker på at du ikke gjør noe galt. Dersom den som har sagt ja ombestemmer seg, må du hjelpe til med å få fjernet bildet.
Kilde: Medietilsynet og Datatilsynet
En undersøkelse fra 2020 viser at to av tre i alderen 9 til 18 år har opplevd at foreldrene ofte eller noen ganger har delt bilder av dem på Instagram, Facebook eller Snapchat. Bare halvparten av dem sier at de ble spurt om lov forrige gang foreldrene delte et bilde av dem.
Tallene tyder på at mange foreldre ikke er gode forbilder og rollemodeller for barna sine på sosiale medier. Hvis barn skal lære seg å spørre før de deler bilder av andre, anbefaler Datatilsynet at foreldrene går foran som gode eksempler og spør barna først.
Dette gjelder også mange skoler der det blir delt bilder fra turer og arrangementer på nett uten at barna har fått si sin mening først. Hvordan er det på din skole? Hvis dere opplever at foreldre, skolen eller andre bruker bilder av dere på måter dere ikke ønsker, kan dere vise dem Datatilsynets veiledning om bilder av barn på nett.
Hele 14 prosent av barna (mellom 9 og 18 år) som hadde opplevd at foreldrene hadde delt bilde av dem på Instagram, Facebook eller Snapchat, syntes det var flaut forrige gang det skjedde. 11 prosent sa de ikke likte det.
Du har ansvar for det du deler om både deg selv og andre - bruk ansvaret på en god måte!
Barneombudet passer på at barn og unges rettigheter blir respektert. Ombudet skal spesielt følge med på at barns interesser blir ivaretatt og at Norge følger FNs barnekonvensjon. På barneombudet.no kan du blant annet lese mer om rettighetene dine og få tips til hva du kan gjøre dersom du mener at du trenger hjelp.
Personvern: Vi har alle noe vi ikke ønsker å dele med andre – ikke fordi det er ulovlig eller noe vi må skjule, men rett og slett fordi det er privat. Personvern betyr at du har rett til privatliv.
Uønskede hendelser: Noen ganger går det galt. Vet du hva du skal gjøre eller hvem du skal snakke med da?
Kildekritikk: Når du leser nyheter, skal finne informasjon til skoleoppgaver, går inn på saker kjente og ukjente deler i sosiale medier eller du ser reklame for noe du har lyst på, er det viktig å kunne skille mellom det som er falskt og det som er ekte. Hvordan gjør du det?