Digital dømmekraft er et begrep som ofte dukker opp, men hva er det egentlig, og hvorfor trenger vi det?
(Filmen er laget av Sølvsuper.)
Deepfakes er en måte å bruke kunstig intelligens på for å endre på video- og lydmateriale. Stemmer og ansikter ser ut som kjente mennesker i kjente omgivelser, men de er manipulert.
De beste deepfakes er så godt laget at det kan være umulig å se på bildet, videoen eller høre på lyden at det du har fått, er falskt. Slikt innhold kan være lett å lage og vanskelig å avsløre, og nettopp derfor er kjennskap til deepfakes viktig for å kunne avsløre falskt innhold.
Deepfake kan for eksempel gjøre det mulig å manipulere en telefonsamtale slik at det fremstår som at en nær venn av deg ringer og ber deg vippse penger til nummeret det ringes fra. Det kan også brukes til å få det til å se ut som en politiker sier noe han eller hun egentlig ikke mener. Det kan få store konsekvenser for den det gjelder, og hvem skal vi tro på når personen påstår at dette ikke er sant?
Mange selskaper lever av å kjenne brukerne sine. Jo bedre de kjenner oss, desto bedre og mer tilpassede tjenester kan de lage. Det å vite hvordan vi beveger oss er derfor svært verdifull kunnskap for en rekke selskap, og det benyttes ulike teknologier for å få informasjon om det.
De mest kjente teknologiene for å spore bevegelsene våre på nett, er å bruke informasjonskapsler (cookies), "alltid på" (at man forblir pålogget til man aktivt logger av) og "device fingerprint" (gjenkjennelse av utstyr).
Lenge var det bare bevegelsene våre på nett som ble registrert. Dette er nå endret som en følge av smarttelefonene og de andre enhetene vi hele tiden har med oss. Mobiltelefonene gjør det mulig å spore oss også i den fysiske verden.
Noen bruker sporingsteknologi for å regne ut køtid i rushtrafikken eller for å beregne tid gjennom sikkerhetskontrollen på flyplassen. Andre ønsker å kartlegge og analysere kundenes bevegelser i detalj i butikker og på kjøpesentre for å øke salget eller skape bedre flyt. Selskapene er svært forskjellige og har ulike ønsker med sporingen sin.
Sporing og overvåking av bevegelsene og atferden din kan krenke retten til privatliv og vern av personopplysningene dine. Det er svært viktig at personvernet til hver enkelt av oss blir ivaretatt, og derfor kan ikke slik sporing skje i det skjulte eller på en inngripende måte.
Kanskje godtok du sporing da du lastet ned en app uten egentlig å tenke over hva det egentlig innebærer? Hvis du har slått på sporing, betyr nemlig det at alle bevegelsene dine logges når du har med deg mobilen. I mange sammenhenger selges også denne informasjonen videre.
Mobilen er med oss hele dagen – fra vi våkner til vi sovner: hjemme, på skolen, hos venner og på ferie. Den samler kontinuerlig inn informasjon om hvor vi er, og hva vi liker.
Noen mobilapper ber om å få tilgang til mobilens posisjon. Hvis vi tillater dette, kan appen samle informasjon om hvor vi befinner oss. Slike data kalles posisjonsdata. Disse dataene er så verdifulle at de har skapt en helt ny industri. Mange som lager mobilapper, tjener penger på å selge posisjonsdata fra appen videre til andre selskaper (dataforhandlere). Disse selger informasjonen videre – til kommersielle aktører, myndigheter og andre som er interessert i å vite hvor folk er.
Flere av selskapene som selger posisjonsdata hevder at dataene de selger, er anonymiserte. De som kjøper posisjonsdata, skal altså ikke kunne klare å finne identiteten til mobileieren. Men hvor godt anonymisert er egentlig dataene som selges, og hvor sikre kan vi være på at de ikke havner i feil hender?
Mobilen til Karl har avslørt hvor han har vært stort sett hele døgnet. Denne informasjonen er til salgs. Karl har ikke visst noen ting. Det gjør heller ikke titusenvis av andre nordmenn.
Appen Clearview AI bruker kunstig intelligens til ansiktsgjenkjenning. Milliarder av bilder som er hentet fra åpne profiler på sosiale medier, brukes i tjenesten. Appen har vekket stor interesse.
Lovens lange arm har i flere land brukt appen i jakten på kriminelle. Ved å søke med et bilde av en person, kan du få treff og dermed kunne identifisere personen. For eksempel ble appen brukt etter stormingen av den amerikanske kongressen i Washington DC 6. januar 2021, noe som førte til mange pågripelser.
Det finnes rapporter om at appen er testet ut også i Norge, men ikke på systematisk vis. I Sverige har svensk politi fått 2,5 millioner kroner i bot for å bruke appen. Bruken anses å utgjøre et brudd på personvernlovgivningen i landet.
Se vedtaket hos den svenske Integritetsskyddsmyndigheten (tilsvarende det norske Datatilsynet)
Les "Norske politiansatte har opprettet brukere hos den omstridte bildeappen Clearview" på nrk.no
Digital dømmekraft er et begrep som ofte dukker opp, men hva er det egentlig, og hvorfor trenger vi det?
(Filmen er laget av Sølvsuper.)
Vær kritisk! Både til hva du legger igjen av spor, men også til det du finner på nett.
Kildekritikk handler om å vurdere hvilken informasjon du kan stole på. Tenk er skoleavdelingen til Faktisk.no. De har utviklet et undervisningsopplegg om kritisk mediebruk og kildebevissthet som legger til rette for elevaktivitet og refleksjon.
Medielabben er en nettressurs for elever som vil lære mer om journalistikk. Her finner du videoer som tar for seg aktuelle problemstillinger, og du finner tekster og oppgaver til hvert tema. Her kan du blant annet lære mer om hva kildekritikk er og hvordan du kan vurdere kvaliteten på det du leser.
Personvern: Hva er personvern og hva er personopplysninger? Og hvorfor er det så viktig å ha kontroll over disse opplysningene?
Sosial på nett: Sosiale medier har gitt oss mulighet til å kommunisere med andre når og hvor vi ønsker. Med denne muligheten følger det imidlertid både ansvar og utfordringer.
Uønskede hendelser: Med sosiale medier er det blitt mulig å dele innhold både kjapt og enkelt. Men hva gjør du når noen bruker informasjon om deg på en måte du ikke hadde sett for deg, eller som du ikke har blitt spurt om? Hva gjør du hvis du du mottar e-poster med truende innhold?