Digitale spor
LÆRERVEILEDNING - UNGDOMSSKOLE/VGS
De digitale sporene dine er verdifulle for andre.
Data om historikken din på nett er med på å gi deg sømløse og friksjonsfrie brukeropplevelser. Men sporing kan også brukes på lite personvernvennlige måter. Sporingsdata kan dessuten misbrukes. Her er noen eksempler på relevante problemstillinger:
- Algoritmestyrt tilpassing av markedsføring, basert på preferansene dine, gir deg annonser som treffer litt for godt.
- Anonymiserte data om aktiviteten din er ikke nødvendigvis så anonym når mange datakilder settes sammen.
- Brukerpreferanser kan misbrukes av de som er ute etter å manipulere meningene dine, for eksempel under et valg.
Under temagjennomgangen får du innsikt i disse problemstillingene – og mange andre.
Hvorfor undervise om digitale spor?
- Kunnskap om digitale spor er med på å sikre elevenes rettigheter etter norsk lov. Ifølge FNs barnekonvensjon og menneskerettsloven skal ingen utsettes for tilfeldig eller ulovlig innblanding i privatlivet sitt. Staten skal dessuten sikre barn mulighet til informasjon fra ulike nasjonale og internasjonale kilder.
- Arbeidet med temaet gir en gyllen mulighet til å undre seg sammen med elevene: Hvilke teknologiske muligheter kommer vi til å ha i framtiden? Hva er positivt og hva er negativt?
Læreplanverket og temaet digitale spor
Temaet digitale spor er relevant for flere av elementene i læreplanverket. Du finner alt om læreplanverket på udir.no. Læreplanvisningen har også et integrert planleggingsverktøy som gjør det mulig å hente elementer fra læreplanverket til planene dine. En eksempelplan for temaet digitale spor for ungdomstrinnet/vgs er tilgjengelig uten innlogging. Planen gir deg oversikt over kjerneelementer, tverrfaglige temaer, grunnleggende ferdigheter og kompetansemål. Ønsker du å lage en kopi av planen til bruk i egen planlegging må du være pålogget planleggingsverktøyet. Da vil du få tilgang til knappen "Kopier plan". Merk at eksempelplanen ikke nødvendigvis er uttømmende når det gjelder fag og elementer i læreplanene.
I undervisning
Progresjonen i arbeidet med dubestemmer.no er tenkt ved å følge en fast rekkefølge for elevsidene. Personvern er første tema. I lærerveiledningen for personvern får du en gjennomgang av strukturen til elevsidene.
Se strukturen i lærerveiledning for personvern.
Elevsidene inneholder ulike filmer som er ment å brukes som en del av opplæringen. Du kan se filmene på elevsiden. I denne lærerveiledningen får du utvidet informasjon om filmene.
Digitale spor og digital dømmekraft
Filmen har et overordnet perspektiv på temaet personvern. Den tematiserer hvordan informasjon om deg selv er av interesse for andre og skal inspirere til å lære mer om digital dømmekraft og personvern.
Filmen varer i et drøyt minutt.
Forberedelse til diskusjonsoppgaver
På elevsiden finner du ulike diskusjonsoppgaver til bruk i klassen.
OPPGAVE 5
Hvordan former Google søketreffene?
Google skal gi deg den mest relevante rangeringen av søketreffene dine. Treffene blir omtalt som "objektive og selvstyrte". Likevel kan misforståelser fort oppstå:
Hva forventer en engelskspråklig nettbruker å få informasjon om ved et søk på "apple"; frukten eller tech-giganten? Og hva slags treff forventer du å få ved søk på "is"; dessert eller terrororganisasjon?
Google modererer søketreff av flere grunner. Du kan høre et intervju med Zack, en av de 10 000 ansatte som evaluerer Google-søk, i podkasten "How Google Shapes Your Search Results" fra The Journal (spilletid 21 minutter). Her er noen eksempler:
- Siden 2015 har søketreff på strengen "how do vaccines cause autism?" resultert i treff på offentlige institusjoner som legger fram dokumentasjon på at dette ikke er sant.
- "best way to kill myself" gir treff på hjelpetjenester.
- Lobbyister har jobbet for en bestemt rangering ved søk knyttet til abort.
OPPGAVE 6
Målet helliger middelet
Oppgaven ber om eksempler på at "målet helliger middelet" i bruken av personopplysningene våre. Her er noen aktuelle eksempler:
- I forbindelse med covid 19-pandemien ble det verden rundt brukt sporingsteknologi på ulike måter for å drive både forskning og smittesporing. Den norske varianten fikk tidlig stoppsignal fra Datatilsynet. En av mange artikler om saken er: "Amnesty: Norges Smittestopp-app blant de verste i verden på personvern" på nrk.no
- Clearview AI er en app for ansiktsgjenkjenning som har ført til at politiet har pågrepet kriminelle de ellers ikke hadde klart å spore opp. Appen er omtalt på temasiden for elevene.
Fordyp deg!
Deepfakes og kritisk medieforståelse
Undervisningsopplegg om å gjenkjenne og avsløre falskt innhold.
Medietilsynet og faktisk.no sitt skoleprosjekt Tenk har utarbeidet et undervisningsopplegg om deepfakes. Gjennom filmer, artikler, oppgaver og diskusjonsspørsmål kan dere jobbe med følgende temaer:
- Hva er deepfake og hvordan fungerer det?
- Hvordan avsløre deepfakes?
- Eksempler fra virkeligheten
- Tips og regler
Utforsk "Deepfakes - et undervisningsopplegg om kritisk medieforståelse" på medietilsynet.no
Tips og flere ressurser
- Faktisk.no faktasjekker nyhetssaker. De har også laget et undervisningsopplegg om kritisk mediebruk og kildebevissthet på tenk.faktisk.no.
- NRKbeta lager jevnlig saker som om teknologi og personvern. Du kan for eksempel lese om lidelsen "cookie consent fatigue" - altså et utmattelsessyndrom forårsaket av informasjonskapsler. Se saken "Jeg er så kvalm av cookies" på nrkbeta.no
- Konspirasjonsteorier, radikalisering og ekkokamre er tema i podkastserien "Rabbit Hole". Serien følger Caleb som forteller om YouTubes uransakelige veier. Lytt til "Rabbit Hole" fra The New York Times.
Valgene dine varer i generasjoner
Gentesting kan gi svar på noe du lurer på – og sette varige spor.
Spytt i en beholder. Få resultatet tilsendt. Og som reklamen sier: "Finn andre som deler ditt DNA og din slekt". Du får vite hvor mange prosent avstamming du har fra ulike regioner i verden. Du får også tallfestet hvor sannsynlig det er at du har visse trekk, som mørkt eller lyst hår, høydeskrekk eller kløft i haken.
Millioner av mennesker verden over har benyttet seg av gentesttjenester. En av dem er NRKbetas Eirik Solheim. Han har skrevet kronikken "Jeg sendte mitt DNA til USA. Nå angrer jeg."
Hvordan spores vi på nett?
Skjermdumpen stammer fra en film hos ndla.no som illustrerer nettopp dette.
For at du skal få presentert innholdet fra en nettside eller en app, må tjenesten hente ulike komponenter. Denne dataflyten innebærer ikke nødvendigvis at aktiviteten din spores. Samtidig kan det være vanskelig å vite nøyaktig hvordan ulike sporere og informasjonskapsler til sammen bygger opp et nettverk av informasjon om aktiviteten din.
Lær mer:
Har du forresten sett på personvernerklæringen til dubestemmer.no?
Dyrt å misbruke personopplysninger
Gebyrvarsel fra Datatilsynet på 100 millioner kroner.
Den amerikanske appen Grindr profilerer seg som "verdens største sosiale nettapp for homofile og bifile menn, transpersoner og skeive". I 2020 sendte Forbrukerrådet en klage til Datatilsynet fordi Grindr utleverer GPS-posisjon og opplysninger fra brukerprofilene til markedsføringsformål. Datatilsynet behandlet klagen og ga Forbrukerrådet medhold. Datatilsynet vurderte at Grindr hadde brutt samtykkekravene i personopplysningsloven.
Datatilsynet påpekte også at noens seksuelle legning er "en særlig kategori sensitiv personopplysning". Det gjør saken ekstra alvorlig.
I påvente av tilsvar fra Grindr har ikke Datatilsynet fattet et endelig vedtak.
Les mer:
