Til hovedinnhold
Bytt til nynorsk
Bytt til mellomtrinn
Bytt til nynorsk

Av og til går det galt – hva gjør du da?

    Mobiler, nett og apper gjør det enkelt for oss å holde kontakten med venner og familie. Men dessverre går det av og til galt. Hva gjør du når bildene du sendte til kjæresten plutselig dukker opp hos andre? Hva gjør du hvis du du mottar e-poster med truende innhold?

    Jente alene i trapp

    Noen ganger opplever vi noe vi ønsker å dele med noen. Det kan være morsomme eller private øyeblikk du vil dele med dine nærmeste. Men situasjoner som fremsto som uskyldige da de oppstod eller som du egentlig bare ønsket å dele med en venn, kan fort bli feil hvis de spres og deles med andre. Hva hvis forholdet til kjæresten ikke er så bra lenger eller du og venninnen din plutselig har blitt uvenner? Hva skjer da med private bilder eller annet som du har delt med dem tidligere?

    Det er fort gjort å miste kontrollen. Når et bilde, en film eller en tekst først er delt med andre, kan det lett spres videre, og dukke opp andre steder enn der det var tenkt.

    Mobbing? Det var jo bare for å tulle ...

    Du bestemmer hva du ønsker å dele om deg selv med resten av verden. Men det betyr også at du må tenke deg om før du deler bilder, informasjon eller påstander om andre.

    Vi har alle forskjellige grenser for hva vi opplever som greit og ikke. Bildet du deler av en medelev med venninnen din, oppfattes kanskje ikke som like morsomt av den bildet er av. Av og til kan det du deler med andre, bli sett på som mobbing.

    Hva hvis venninnen deler bildet videre med flere i klassen, som igjen deler det videre? Det er faktisk slik at også de som deler bilder, film eller annet videre, har et selvstendig ansvar for å vurdere om det er lov – de har også ansvar når det går galt. Du må derfor alltid tenke over hvilke konsekvenser du utsetter deg selv og andre for når du deler eller videresender informasjon om andre – også i lukkede grupper.

    Anonymitet

    For mange oppleves det enklere å henge ut andre på nett hvis de selv kan være anonyme. Noen føler seg tøffere bak skjermen, og terskelen for å plage andre via sosiale medier kan være lavere enn for å slenge skjellsord ansikt til ansikt. Du oppfatter hverken ansiktsuttrykket eller kroppsholdningen til mottakeren av det du skriver, og da kan du fort få mindre empati for og medfølelse med den andre parten. Når du ikke ser de du snakker med (eller snakker om), oppleves heller ikke situasjoner på samme måte, og du kan fort bli mer direkte og ufin i måten du formidler budskapet på.

    Det kan virke som uskyldig moro å skrive anonyme meldinger om andre, men den det gjelder oppfatter det fort som krenkende og respektløst. Kommentarer eller mobbing på nett kan ofte føles verre dersom du ikke vet hvem som står bak eller hvor mange som har fått det med seg. Det kan gi en sterk følelse av utrygghet å ikke vite hvem som står bak. 

    Store konsekvenser – vanskelig å angre

    Du har rett til å si nei til at bilder, filmer eller annen informasjon om deg deles av andre. Trusler, sjikane, falske påstander eller brudd på privatlivets fred kan faktisk straffes etter straffeloven, selv om kommentaren ble skrevet på spøk. Du må også forholde deg til de lovene og reglene som finnes dersom du deler noe.

    Det kan være gøy når mange liker noe du har delt, og jo flere som liker det, desto mer synlig blir det. Men, siden både bilder, filmer, meldinger og innlegg kan spres i stor fart, og de plutselig også kan dukke opp i andre og kanskje uønskede kanaler, er det viktig å ha kunnskap om reglene, og ikke minst å ta gode og gjennomtenkte valg. Noen ganger er det nesten umulig å fjerne det som er delt på nett. Selv om du sletter informasjonen du har delt, kan du risikere at andre i mellomtiden har kopiert og delt det andre steder.  

    Den som utsettes for noe ubehagelig, har aldri skyld!

    Personer som opplever uønskede hendelser på nett – enten det er mobbing, bilder eller filmer på avveier, utpressing eller annet – er seg ofte i en svært fortvilet situasjon. Mange har hatt problemene over lengre tid, men de vil ikke be om hjelp fordi det føles ubehagelig.

    Sakene er ofte tabubelagt – det er vanskelig å snakke om det – og mange føler også selv skyld for det som har skjedd. De ønsker ikke å involvere verken venner, foreldre, skolen eller politiet, men vil bare at saken skal forsvinne. Problemet er dessverre at det motsatte ofte skjer. Når de ikke søker hjelp, kan problemene bli verre. Du skal ikke tenke at du må rydde opp i problemene på egenhånd, eller at det var din feil at problemene oppsto.

    Skjult mobbing

    Det finnes måter å være mot andre på som kan ses på som skjult mobbing. Dersom noen legger ut et bilde av seg selv og ingen trykker "liker", kan det føles sårende. Det å ikke like bilder, ikke invitere til arrangementer, ikke dele innhold med, ikke involvere i grupper, eller ikke "godta venneforespørsler" i ulike sosiale medier, kan bidra til at noen føler seg utfryst.

    Digital ekskludering og isolasjon kan føles vel så vondt som direkte mobbing. Denne typen mobbing er mer skjult for de voksne, men den er ofte veldig synlig blant de unge selv. Vi har alle et ansvar for å si ifra eller gripe inn når vi ser at noen behandles dårlig. Hvis du er tilskuer uten å si ifra eller hjelpe den som opplever noe ubehagelig, er du en passiv deltaker. Det er ikke bare de som gjør noe aktivt som mobber. Ved å ikke si ifra eller å unnlate å hjelpe, er du med på å opprettholde mobbingen eller utestengingen.

    Visste du at...?

    Det viser seg at mange saker blir løst raskt når personer med problem ber om hjelp. Tjenesten Slettmeg.no kan for eksempel kontaktes for råd og hjelp når det har skjedd uønskede hendelser. 

    Mange voksne arbeider for å hjelpe unge som har det vanskelig, og de vet hvordan du kan gå fram når problemene tårner seg opp. Hvis det føles ubehagelig å snakke med noen ansikt til ansikt, kan løsningen være å ringe til en hjelpetelefon der du kan være anonym.

    Det aller viktigste er å snakke med noen når det har gått galt!

    Snakk med noen!

    Dersom du har opplevd noe ubehagelig – enten det er på mobil, på nett eller i skolegården – er det viktig at du tar kontakt med noen som kan hjelpe deg. Det kan være foreldre, skolen, helsesøster eller en voksen du har tillit til. Selv om du synes det er ubehagelig, er det bedre å snakke med noen enn å vente til ting kanskje blir enda verre.

    Det er alltid hjelp å få. Ingen har rett til å krenke eller gjøre ubehagelige ting mot deg, uansett hva du måtte ha gjort først. Voksne har ofte opplevd mer enn du tror og kan være lettere å prate med enn du først tenker.

    Hvis du ikke har noen du har lyst til å snakke med om dette, kan du for eksempel kontakte Røde Kors sin hjelpetjeneste, Kors på halsen. Du kan ringe, sende en melding eller chatte. Alle tjenestene er gratis, og du kan være helt anonym.

    Du skal aldri la deg presse til noe du egentlig ikke ønsker!

    To ungdommer med hettegenser sett bakfra som sitter på en strand

    Få det bort! Skaff hjelp!

     

    Har noen delt bilder eller annet om deg som du vil få fjernet? Da bør du få hjelp av noen til å få det bort. Her er noen råd til hva du kan gjøre:

    1. Kontakt den som har delt informasjonen om deg. Be om at det fjernes. Du trenger ikke forklare hvorfor – det er vanligvis ikke lov å dele opplysninger om andre i apper eller lignende uten å ha spurt om lov først.
    2. Be om hjelp
      • Få hjelp av noen til å kontakte tjenesten eller nettstedet opplysningene er delt på.
      • Slettmeg.no gir råd og hjelp til hvordan du kan fjerne personlig informasjon. Du kan finne hjelp på nettsiden deres eller kontakte dem.
      • Konfliktrådet kan også hjelpe til i fastlåste konflikter. Konfliktrådet er en gratis statlig tjeneste for alle. Få hjelp av en voksen til å ta kontakt med det lokale konfliktrådet ditt for mer informasjon om hvordan du kan få hjelp.
    3. Kontakt politiet. I noen sammenhenger er delingen så alvorlig at man må kontakte eller tipse politiet. Ta et skjermbilde, få med deg en voksen du stoler på og anmeld forholdet!

    Hvordan håndtere uønskede meldinger

    1. Ikke svar på meldinger som er ment for å såre deg eller gjøre deg opprørt. Det vil sannsynligvis oppmuntre til flere negative meldinger.
    2. Behold meldingene. Du trenger ikke å lese dem, men behold dem som bevis. Ta skjermbilde.
    3. Fortell om det som har skjedd til noen du stoler på. Snakk med foresatte, venner, en lærer, helsesykepleier, ungdomsarbeider eller en hjelpetelefon.
    4. Blokker avsenderen. Du trenger ikke å finne deg i at noen trakasserer deg – steng ute uønskede personer.
    5. Ta kontrollen. Rapporter problemer til dem som kan gjøre noe med det (se forrige faktaboks).

    Fått private bilder spredt? Det er aldri din skyld

    Uansett omstendighet – den som er så uheldig å få private bilder ufrivillig spredt på nett, skal ikke klandres. Det spiller ingen rolle hva offeret har gjort på forhånd, det er ulovlig å spre bilder av andre uten samtykke.

    Mange sender eller stiller opp på lettkledde bilder eller nakenbilder frivillig. Når de så blir utsatt for misbruk ved at bildene deles med andre uten samtykke, kan det være veldig skambelagt. Mange dømmer seg selv, i tillegg til at de kan bli kritisert av andre. Dermed blir det en slags dobbel straff. Det er også mange som i utgangspunktet følte seg presset til å i det hele tatt ta bildene, for eksempel etter press fra kjæresten.

    Seksuell utpressing på nett

    Kilde: Nettvett.no

    Seksuell utpressing på nett (kalt sextortion på engelsk) er en alvorlig utpressingsform, som gjerne rettes mot gutter og menn i alle aldre. Det er en ganske typisk fremgangsmåte:

    1. Offeret kommer i kontakt med en person som utgir seg for å være en ung, utenlandsk kvinne på en datingside eller en chattetjeneste.
    2. Samtalen blir flyttet over til en mer privat kanal der tonen fort blir mer seksuell. Webkamera er på, og personen som tar kontakt kler av seg og utfører seksuelle handlinger med seg selv. De får ofrene til å gjøre det samme.
    3. Etter dette blir tonen mer aggressiv. Det gis beskjed om at utpresseren har tatt opp og lagret video/bilder av offeret, og at dette kommer til å bli spredd til offerets kontaktlister i sosiale medier. Ofte henter utpresseren ut konkrete eksempler fra offerets vennelister, for eksempel på Facebook.
    4. I noen tilfeller deles en video med en gang via en videotjeneste. Dette gjør utpresserne for å vise at de mener alvor. Trusselen som legges fram er at en lenke til videoen vil bli sendt til navngitte venner, kolleger eller familiemedlemmer med mindre det betales ut penger. Utpresserne lokker ofte med at videoen vil bli slettet hvis offeret betaler.
    5. Dersom offeret betaler, kommer som regel utpresserne tilbake med nye, enda høyere pengekrav.

    Hvis du opplever dette, er det tre hovedråd som gjelder i tillegg til at du må prøve å holde hodet kaldt: Ikke svar! Ikke betal! Kontakt politiet!

    Du kan finne mer informasjon og råd til hva du må gjøre på nettvett.no

    Digital mobbing og krenkelser

    Kilde: Læringsmiljøsenteret

    Når mobbing skjer via digitale verktøy, for eksempel i sosiale medier, kaller vi det digital mobbing. Denne typen mobbing kan foregå ved bruk av film, bilder eller tekst. Det anses også som digital mobbing å ikke få være med i sosiale grupper eller ikke få "likes" på profilbildet sitt og lignende. Digital mobbing er altså ikke fysisk mobbing, men kan skje gjennom erting, truing, baksnakking og utestenging på nett.

    Det er altså digital mobbing når en person bruker digitale verktøy for å gjøre andre vondt, og den som blir utsatt, føler ofte at det er vanskelig å forsvare seg. Det kan være vanskelig fordi man blir mobbet anonymt, og dermed ikke vet hvem som er involvert, eller fordi bilder eller tekst spres til veldig mange. Informasjonen eller filmen spres gjerne raskt, og den som utsettes for mobbingen, får gjerne se teksten eller bildene mange ganger, og dermed kan enkelthendelser bli repetert og forsterket. Undersøkelser viser at de som utsettes for digital mobbing, ofte også utsettes for fysisk mobbing.

    Digitale krenkelser er negative handlinger som ikke gjentar seg på samme måte som ved digital mobbing. Det kan være negative enkelthendelser som ikke blir spredt til mange, eller tekst og film som er ment for å såre, men som blir slettet når de er sett. Dermed er dette noe som ikke foregår over tid, og den som blir utsatt for det, opplever kanskje den negative hendelsen kun én gang. Opplevelsen kan likevel være minst like ubehagelig og alvorlig som ved digital mobbing, så det er veldig viktig å si ifra til noen dersom du ser eller selv opplever noe digitalt som ikke er akseptabelt.

    Epostsvindel / pornosvindel

    Det blir dessverre stadig mer vanlig å motta e-poster med usanne påstander om at noen har hacket pc-en din, eller at du for eksempel har blitt filmet mens du har sett på porno. Meldingene inneholder ofte gjenkjennelige passord eller annen informasjon som oppleves som personlig, og de kan virke veldig truende og ekte. Slike passord har utpresserne fått via større datalekkasjer – det er altså ikke pc-en din som er hacket. Dette er ren svindel, men dessverre lar mange seg lure og presse.

    Det aller viktigste er å aldri svare på slike e-poster (da ser utpresserne at kontoen din er i bruk), og aldri å la seg presse til å sende penger. Ikke bry deg om at e-postene blir mer truende, personlige og pågående, eller at det blir satt tidsfrister. Hvis du får en e-post som inneholder passord du fortsatt bruker, må du endre passordet ditt så snart som mulig der det er i bruk. Under temaet personvern kan du finne gode råd om passordbruk.

     nettvett.no finner du informasjon om hva du bør gjøre, hvilke kjennetegn du kan se etter og eksempler på e-postsvindel. Hvis du opplever noe lignende, kan du også kontakte slettmeg.no. Der får du gode råd og hjelp til å håndtere situasjonen. Vit at du ikke er alene!

    Tankefull gutt med mobil
    Jente alene

    Delbart?

    Kilde: Politiet

    Smarttelefoner og apper legger til rette for at det blir tatt og delt bilder og filmer. Politiet ser dessverre mange saker der ungdom sender nakenbilder til noen de stoler på, og at bildene deretter spres videre.

    Mange kjenner ikke lovverket og vet ikke hvor grensene går. Det er lett å miste kontrollen over et bilde som er delt, og nakenbilder og filmer som deles på nett, er vanskelige å fjerne. De fleste vet at det er dårlig gjort å videresende slike bilder, men visste du at det også er straffbart?

    • Det er ikke lov å sende seksualiserte bilder til noen under 16 år (eller noen eldre hvis de ikke har gitt samtykke til det).
    • Det er i utgangspunktet straffbart å ta, ha eller dele nakenbilder eller film av noen som er under 18 år.
    På politiet.no kan du finne filmer og informasjon om slik deling. Du kan også finne tips til hva du skal svare dersom du får eller blir spurt om å dele seksualiserte bilder.
    46 %

    Ifølge en undersøkelse gjort av Medietilsynet i 2020, har 46 prosent av de spurte mellom 13 og 18 år blitt bedt om å sende eller dele nakenbilder av seg selv. Fire av ti har opplevd å få tilsendt nakenbilder (nudes eller dickpicks).

    Det som ikke skulle skje

    Kilde: NRK

    NRK har laget en serie som heter "Det som ikke skulle skje" for ungdom. Serien består av ekte historier om ulike overgrep.

    Historiene handler blant annet om hvordan det er å få nakenbilder spredd på nett, hvordan det føles å bli lurt av noen man chatter med og hvordan det er når noen du stoler på gjør noe fælt mot deg. Det som er felles for historiene, er at bilder og filmer blir tatt, for så å deles eller brukes til utpressing.

    Programlederen understreker alvoret: "Dette kan være vanskelig for noen å høre, men historiene må fortelles."

    Du skal aldri la deg presse til noe du egentlig ikke ønsker. Dersom du har opplevd noe lignende – snakk med noen!

    Se alle episodene på tv.nrk.no

    illustrasjon av mobilskjerm med navnet "Gabrielle" og overkroppen til en jente.

    Stadig flere utsettes for seksuell utpressing

    Seksuell utpressing av enkeltpersoner er et økende problem. Flere og flere personer føler seg tvunget til å betale penger for å hindre at sensitive filmer eller bilder av dem blir delt. Utpressingen starter gjerne ved at du mottar en e-post der avsenderen påstår å ha personlig informasjon om deg. Deretter blir du bedt om å betale penger. Det er også mange som blir lurt til å kle av seg foran kamera (de tror gjerne de snakker med noen andre enn de de faktisk gjør). De blir så truet med at videoen kommer til å bli delt hvis de ikke betaler. Det er ofte vanskelig for norsk politi å ta personene som gjør dette, siden de gjerne bor i andre land enn Norge.

    Dersom du blir utsatt for utpressing, må du snakke med noen om det, og du må aller helst kontakte politiet, selv om dette kan oppleves flaut. Utpressingen stopper sannsynligvis ikke selv om du betaler, så be om hjelp med en gang! På politiet.no kan du lese mer om dette og hva du kan gjøre.

    "Operasjon Malstrøm" var navnet på en politiaksjon der politiet avdekket norske ofre for seksuell utpressing. Alle var menn mellom 15 og 25 år. Les mer om operasjonen på nrk.no.

    "We Are All Daniel Cui"

    Daniel Cui var ungdomsskoleelev og målvakt. Fotballaget hans hadde hatt en forferdelig sesong, og etter en kamp ble han hengt ut som "den dårligste målvakten noen sinne" med bilder fra kampen i sosiale medier. Da tok hele skolen ham i forsvar. Medelevene tok et bilde der Daniel gjorde en flott redning. De spredte så bildet i sosiale medier og byttet profilbildene sine til bildet av redningen.

    Se filmen "We Are All Daniel Cui" på vimeo.com

    "Mariell" var ikke den Synne trodde

    Kilde: NRK P3

    Da Synne var rundt 11 år, møtte hun en jente som het "Mariell" på nett. "Mariell" ble fort en av Synnes beste venner. Selv om de aldri møttes i den virkelige verden pratet de hver eneste dag digitalt. Synne hadde akkurat kommet i puberteten, men hun lekte til tider fortsatt med dukker. "Mariell" var ett år eldre og virket mer moden. Hun turte å være seg selv, noe Synne beundret.

    Det startet forsiktig fra "Mariells" side med noen uskyldige spørsmål om sex. Etter hvert begynte de å vise kroppene sine over webkamera. Stadig opplevde Synne at det var problemer med både lyd og bilde, men samtidig så hun "Mariell" over video. De kommuniserte via chat. Etter hvert ble tiden med "Mariell" et minne, og livet gikk videre.

    Sommeren 2015 kom en uforutsett konfrontasjon. Hun ble kontaktet av politiet og på politistasjonen fikk hun se bilder og videoer hvor 11 år gamle Synne tok på seg selv. Det viste seg at "Mariell" ikke var Synnes beste venninne, men en mann i slutten av 40-årene som hadde lurt henne hele tiden. Politiet hadde pågrepet mannen etter en lang etterforskning. De hadde funnet spor i chatteloggen mellom han og Synne. Politiet fant også bevis på at bildene og videoene hadde blitt delt videre, til noen i Australia og Belgia. Til sammen hadde politiet identifisert hundre andre barn som også var ofre. 

    Hør hele historien i podkasten: "Synnes bestevenninne var en pedofil mann" 

    Les artikkelen på NRK P3

    Kidnappet - ble reddet av Snapchat

    Kilde: TV2

    En 14 år gammel jente i California ble dopet ned og fraktet til et motell av tre fremmede menn. 

    Jenta brukte Snapchat på telefonen sin til å fortelle vennene sine at hun hadde blitt kidnappet. Siden hun ikke ante hvor hun befant seg, brukte vennene appen til å lokalisere henne, deretter ringte de nødtelefonen. 

    Les artikkelen på tv2.no

    Dømt for å dele intime bilder av andre

    Kilde: NRK og Lovdata.no

    En 22 år gammel mann ble i 2016 dømt til fem måneder i fengsel av Høyesterett, for å ha lastet ned og spredt intime bilder og filmer fra Snapchat.

    Bildene var av privat karakter, veldig ofte nakenbilder. De fleste bildene var selfier – opprinnelig delt av personene selv på Snapchat fordi de stolte på at bildene ikke kunne eller ville bli spredt videre. Ved hjelp av et spesielt program, ble bildene likevel lastet ned og spredt gjennom nettfora hvor brukerne kunne utveksle bilder. De bildene som den dømte delte med andre, var sortert i undermapper etter fylke og navn slik at mange av personene lett kunne identifiseres.

    Dommen understreker at det er ulovlig å dele intime bilder av andre uten samtykke, og at de som laster ned eller deler denne typen bilder, kan forvente seg en streng reaksjon.

    Les mer om saken på nrk.no
    Les hele dommen på lovdata.no

    Snapchat - illustrasjonsbilde fra NRK

    Jeg vet hva du gjorde...

    Denne filmen viser hvordan mange lar seg presse av e-postsvindel.

    Diskuter:

    • Hvor mye tror du utpresseren egentlig vet om gutten i filmen?
    • Hva kunne gutten gjort annerledes?
    • Hvordan kunne han avslørt at dette var svindel?
    • Hvordan kan du beskytte deg selv best mulig mot slike hendelser?
    • Hva bør du gjøre dersom du får slike henvendelser?
    • Hva kan du gjøre dersom det du opplever er for ubehagelig til å snakke med noen du kjenner om? 

    (Filmen er laget av Sølvsuper)

    Nico og Thea

    Forhold mellom venner og kjærester kan endre seg, noe denne filmen som er basert på virkelige historier, prøver å vise.

    Diskuter:

    • Hvem gjør noe galt her? Hvem har ansvaret for at det går galt?
    • Har dere forståelse for at det går som det går? 
    • Er det greit å ta hevn når forhold tar slutt, eller man føler seg sviktet?

    (Filmen er laget av Sølvsuper.)

    Hva skjedde med Maria?

    Av og til går det fryktelig galt, og filmer eller bilder spres etter at de ble tatt av offeret selv. Hvem har da ansvar?

    Diskuter:

    • Hvem har ansvaret for det som skjedde med Maria? ​
    • Kan man si at noen her har mer skyld enn andre?
    • Burde noen ha handlet annerledes? I så fall hvem og hvordan?​ Maria? ​Victoria? ​Lars?​ Petter? ​Læreren? ​Marias mor? ​Hva med de som sendte videoen videre og opprettet en falsk blogg? 
    • Er det forskjell på å dele videre det du har fått tilsendt, eller å dele bilder du har tatt av andre selv?

    (Filmen er laget av Dallas Film.)

    1

    I norske og utenlandske nettaviser finner man mange eksempler på mobbesaker eller andre uønskede hendelser som har fått alvorlige konsekvenser. Noen ganger var kanskje utgangspunktet relativt uskyldig.

    • Finn eksempler i media på uønskede hendelser på nett.
    • Hva skjedde i de ulike sakene, og hvordan ble de håndtert?
    • Kjenner der til historier der det har gått galt?
    • Vet dere hva dere skal gjøre hvis dere opplever noe uønsket på nett? Vet dere hvor dere kan få hjelp? 
    2

    Gå sammen i grupper og diskuter uønskede hendelser: 

    • Kjenner dere til eksempler på noen som har opplevd ulike uønskede hendelser? Vet dere hvordan de håndterte det?
    • Kan dere lage en definisjon på hva dere synes er mobbing?
    • Hvilke eksempler på skjult mobbing kjenner dere til?
    • Hva bør dere gjøre hvis dere ser at noen opplever noe kjipt der digitale medier er brukt? Og hva bør dere gjøre dersom dere opplever det selv?
    • Diskuter hva dere kan gjøre for å forebygge uønskede hendelser på nett eller redusere digital mobbing eller annen trakassering.
    3

    Enkelte skoler har valgt å løse utfordringene med uønskede hendelser på nett ved å innføre mobilforbud i skoletiden.

    • Hva tenker dere om dette? Hva kan fordelene/ulempene med dette være?
    • Hvilke andre alternativer har skolene?
    • Kan et slikt forbud gi negative konsekvenser som skoleledelsen kanskje ikke har tenkt på?
    • Hvordan kan skolene eventuelt ellers håndtere dette?

    1

    Noen påstår at digitale verktøy har bidratt til å gjøre det enklere å ødelegge for, sjikanere eller mobbe andre.

    • Hva mener du?
    • Er det ting du har gjort og sagt på nettet som du aldri hadde gjort mot noen ellers? I så fall hva?
    • Hva kan du gjøre for å unngå eller motvirke uønskede hendelser på nett?
    2

    Tenk tilbake på meldinger og bilder du har sendt eller mottatt fra andre.

    • Kan noen av meldingene du har sendt ha vært ubehagelige eller krenkende for andre, og i så fall hvordan?
    • Kan noe av det du har fått tilsendt være ulovlig? Foretok du deg i så fall noe? Hvorfor/hvorfor ikke? 
    • Hva kan du gjøre for å unngå eller motvirke uønskede digitale hendelser?
    • Har du noen gang opplevd noe ubehagelig gjennom digitale verktøy? Hva gjorde du for å løse situasjonen? Hva kunne du eventuelt ha gjort annerledes?
    3

    Det er lett å dele bilder med andre på nett ved hjelp av mobilen og ulike apper.

    • Har noen delt bilder av deg uten å spørre deg først? Syntes du i så fall at det var greit? Hvorfor/hvorfor ikke?
    • Deler du bilder av venner uten å spørre dem først? Hva med andre som du ikke kjenner? Hvis det er ulikt – hvorfor behandler du ulike personer forskjellig? Hvor går grensene?
    • Kan du tenke deg tilfeller som gjør at noen ikke ønsker eller ikke bør få delt bilder eller andre opplysninger om seg selv på nett?

    Respekter deg selv og respekter andre. Si ifra om du opplever noe negativt – enten det gjelder deg selv eller andre!

    Det er mange som kan hjelpe

    Slettmeg.no er en gratis råd- og veiledningstjeneste for deg som har opplevd noe uønsket på digitale medier. Du kan kontakte tjenesten via blant annet telefon og e-post. På slettmeg.no finner du også nyttig informasjon og veiledning om hvordan du kan få slettet uønskede opplysninger.

    Kors På Halsen er en gratis, trygg og anonym hjelpetjeneste for deg opp til 18 år. Tjenesten drives av Røde Kors. Der kan du prate med eller skrive til voksne som hører på det du har å si og hjelper deg dersom du ønsker det. Du kan også snakke med andre på din egen alder på forumet. Les mer på korspaahalsen.no

    Andre temaer her på Dubestemmer.no

    Personvern: Hva er personvern og hva er personopplysninger? Og hvorfor er det så viktig å ha kontroll over disse opplysningene?

    Sosial på nett: Sosiale medier har gitt oss mulighet til å kommunisere med andre når og hvor vi ønsker. Med denne muligheten følger det imidlertid både ansvar og utfordringer.

    Digitale spor: I løpet av en helt vanlig dag etterlater du deg mange flere digitale spor enn du sannsynligvis er klar over. Dette er spor som vil kunne være tilgjengelig i svært lang tid. Denne informasjonen er interessant for mange.